Posts

Skyldig, Ikke skyldig og den tredje veien

Image
“Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Markus 15:34; Matteus 27:46) Det er ikke en bønn. Det er en konstatering av at pakten er brutt. Lest uten dogme eller fromhet er evangeliefortellingen om Jesus en krønike om en gradvis og radikal avkledning . Den begynner med tapet av fellesskapet og familiens uforstand, som går så langt som å tro at han er fra seg; den fortsetter idet vennene spres og han blir forrådt; og den kulminerer når religiøs og politisk lov trekker tilbake enhver form for vern. Selv den siste grensen for hans borgerlige identitet blir tatt fra ham: klærne hans, delt som restene etter et skipsforlis. Fastlåst på korset er det siste ropet ikke en handling, men lyden av en symbolsk struktur som kollapser. I det avgjørende øyeblikket overlater Jesus til og med sin mor i omsorg hos en tredjepart, som en bekreftelse på at intet tilfluktssted gjenstår, ikke engang i det maternelle opphavet. Denne avkledningen er ikke et forsp...
Post a Comment
Read more

Guilty, Not Guilty, and the Third Way

Image
“My God, my God, why have you forsaken me?” (Mark 15:34; Matthew 27:46) It is not a plea. It is the acknowledgment that the pact has been broken. Read without dogma or devotion, the Gospel narrative of Jesus is the chronicle of a progressive and radical stripping . It begins with the loss of community and the family’s incomprehension, which goes so far as to believe he is out of his mind; it continues as his friends scatter and he is betrayed; and it culminates when religious and political law withdraw any form of shelter. Even the last boundary of his civil identity is taken from him: his clothes, divided like the remnants of a shipwreck. Immobilized on the cross, the final cry is not an action but the cracking of a symbolic structure collapsing. At the decisive moment, Jesus even entrusts his mother to the care of a third party, confirming that no refuge remains, not even in the maternal origin. This stripping is not the prelude to a miracl...
Post a Comment
Read more

Colpevole, Non colpevole e la Terza Via

Image
“Dio mio, Dio mio, perché mi hai abbandonato?” (Marco 15:34; Matteo 27:46) Non è una supplica. È la constatazione che il patto si è spezzato. Letta senza dogma né devozione, la storia di Gesù è la cronaca di uno spogliamento progressivo e radicale . Inizia con la perdita della comunità e l’incomprensione della famiglia, che arriva a crederlo fuori di sé; continua quando i suoi amici si disperdono e viene tradito; e culmina quando le leggi religiose e politiche ritirano ogni forma di protezione. Gli viene sottratta persino l’ultima frontiera della sua identità civile: le sue vesti, spartite come resti di un naufragio. Immobilizzato sulla croce, il grido finale non è un’azione, ma lo scricchiolio di una struttura simbolica che crolla. Nel momento decisivo, Gesù affida persino sua madre alle cure di un terzo, certificando che non resta più alcun rifugio, nemmeno nell’origine materna. Questo spogliamento non è il preludio di un miracolo, ma l’ist...
Post a Comment
Read more

Culpable, No culpable y la Tercera Vía.

Image
“Dios mío, Dios mío, ¿por qué me has abandonado?” (Marcos 15:34; Mateo 27:46) No es una súplica. Es la constatación de que el pacto se ha roto. Leída sin dogma ni devoción, la historia de Jesús es la crónica de un despojamiento progresivo y radical . Comienza con la pérdida de la comunidad y la incomprensión de la familia, que llega a creerlo fuera de sí; continúa cuando sus amigos se dispersan y es traicionado; y culmina cuando las leyes religiosas y políticas retiran cualquier forma de amparo. Se le quita incluso la última frontera de su identidad civil: sus ropas, repartidas como restos de un naufragio. Inmovilizado en la cruz, el grito final no es una acción, sino el crujido de una estructura simbólica que se colapsa. En el momento decisivo, Jesús entrega incluso a su madre al cuidado de un tercero, certificando que ya no queda refugio ni siquiera en el origen materno. Este despojo no es el preludio de un milagro, sino el instante en que ...
Post a Comment
Read more

Resentiment som værens patologi

Image
Jeg lider, derfor eksisterer jeg. Resentiment oppstår ikke av hat, men av et mer grunnleggende sår. Det oppstår når den mest intime funksjonen i menneskelig begjær svikter: å bekrefte at man eksisterer. Vi ber ikke bare om ting. Vi ber om å bli sett, bli anerkjent, bli regnet med i verden. Når denne bekreftelsen uteblir, oppstår smerten. Og denne smerten blir paradoksalt nok et bevis på eksistens. Subjektet lider, og ved å lide forsikrer det seg om å være. Jeg lider, derfor eksisterer jeg blir en patologi ved væren. Subjektet klamrer seg til smerten ikke bare fordi den sårer, men fordi den fester en posisjon. Lidelsen tilbyr en minimal visshet der eksistensen vakler. Den garanterer ikke mening, men den garanterer tilstedeværelse. Et sted. Et navn. På dette punktet slutter resentiment å være en reaksjon og blir en prekær ontologisk løsning. Å føle på nytt er i resentimentets struktur ikke bare å oppleve en skade igjen, men å innta den posisjo...
Post a Comment
Read more

Resentment as a Pathology of Being

Image
I Suffer, Therefore I Exist. Resentment does not arise from hatred but from a more elementary wound. It emerges when the most intimate function of human demand fails: to confirm that one exists. We do not ask only for things. We ask to be seen, to be recognized, to be counted in the world. When that confirmation does not arrive, pain appears. And that pain, paradoxically, becomes proof of existence. The subject suffers and, by suffering, assures himself of being. I suffer, therefore I exist becomes a pathology of being. The subject clings to pain not only because it wounds, but because it fixes a position. Suffering offers a minimal certainty where existence wavers. It does not guarantee meaning, but it guarantees presence. A place. A name. At that point, resentment ceases to be a reaction and becomes a precarious ontological solution. To re-sent is not only to experience a harm again, but to reoccupy the position from which that harm had mea...
Post a Comment
Read more

Il risentimento come patologia dell’essere

Image
Soffro, dunque esisto. Il risentimento non nasce dall’odio, ma da una ferita più elementare. Nasce quando fallisce la funzione più intima della richiesta umana: confermare che si esiste. Non chiediamo solo cose. Chiediamo di essere visti, riconosciuti, contati nel mondo. Quando questa conferma non arriva, compare il dolore. E quel dolore, paradossalmente, diventa una prova di esistenza. Il soggetto soffre e, soffrendo, si assicura di essere. Soffro, dunque esisto diventa una patologia dell’essere. Il soggetto si aggrappa al dolore non solo perché ferisce, ma perché fissa una posizione. La sofferenza offre una certezza minima là dove l’esistenza vacilla. Non garantisce senso, ma garantisce presenza. Un luogo. Un nome. A quel punto, il risentimento smette di essere una reazione e diventa una soluzione ontologica precaria. Ri-sentire non è solo tornare a sperimentare un danno, ma tornare a occupare la posizione dalla quale quel danno aveva senso. ...
Post a Comment
Read more