Posts

Resentiment som værens patologi

Image
Jeg lider, derfor eksisterer jeg. Resentiment oppstår ikke av hat, men av et mer grunnleggende sår. Det oppstår når den mest intime funksjonen i menneskelig begjær svikter: å bekrefte at man eksisterer. Vi ber ikke bare om ting. Vi ber om å bli sett, bli anerkjent, bli regnet med i verden. Når denne bekreftelsen uteblir, oppstår smerten. Og denne smerten blir paradoksalt nok et bevis på eksistens. Subjektet lider, og ved å lide forsikrer det seg om å være. Jeg lider, derfor eksisterer jeg blir en patologi ved væren. Subjektet klamrer seg til smerten ikke bare fordi den sårer, men fordi den fester en posisjon. Lidelsen tilbyr en minimal visshet der eksistensen vakler. Den garanterer ikke mening, men den garanterer tilstedeværelse. Et sted. Et navn. På dette punktet slutter resentiment å være en reaksjon og blir en prekær ontologisk løsning. Å føle på nytt er i resentimentets struktur ikke bare å oppleve en skade igjen, men å innta den posisjo...

Resentment as a Pathology of Being

Image
I Suffer, Therefore I Exist. Resentment does not arise from hatred but from a more elementary wound. It emerges when the most intimate function of human demand fails: to confirm that one exists. We do not ask only for things. We ask to be seen, to be recognized, to be counted in the world. When that confirmation does not arrive, pain appears. And that pain, paradoxically, becomes proof of existence. The subject suffers and, by suffering, assures himself of being. I suffer, therefore I exist becomes a pathology of being. The subject clings to pain not only because it wounds, but because it fixes a position. Suffering offers a minimal certainty where existence wavers. It does not guarantee meaning, but it guarantees presence. A place. A name. At that point, resentment ceases to be a reaction and becomes a precarious ontological solution. To re-sent is not only to experience a harm again, but to reoccupy the position from which that harm had mea...

Il risentimento come patologia dell’essere

Image
Soffro, dunque esisto. Il risentimento non nasce dall’odio, ma da una ferita più elementare. Nasce quando fallisce la funzione più intima della richiesta umana: confermare che si esiste. Non chiediamo solo cose. Chiediamo di essere visti, riconosciuti, contati nel mondo. Quando questa conferma non arriva, compare il dolore. E quel dolore, paradossalmente, diventa una prova di esistenza. Il soggetto soffre e, soffrendo, si assicura di essere. Soffro, dunque esisto diventa una patologia dell’essere. Il soggetto si aggrappa al dolore non solo perché ferisce, ma perché fissa una posizione. La sofferenza offre una certezza minima là dove l’esistenza vacilla. Non garantisce senso, ma garantisce presenza. Un luogo. Un nome. A quel punto, il risentimento smette di essere una reazione e diventa una soluzione ontologica precaria. Ri-sentire non è solo tornare a sperimentare un danno, ma tornare a occupare la posizione dalla quale quel danno aveva senso. ...

El resentimiento como patología del ser.

Image
Sufro, luego existo. El resentimiento no nace del odio sino de una herida más elemental. Nace cuando fracasa la función más íntima del pedido humano: confirmar que se existe. No pedimos solo cosas. Pedimos ser vistos, ser reconocidos, ser contados en el mundo. Cuando esa confirmación no llega, el dolor aparece. Y ese dolor, paradójicamente, se convierte en una prueba de existencia. El sujeto sufre y, al sufrir, se asegura de ser. Sufro, luego existo se convierte en una patología del ser. El sujeto se aferra al dolor no solo porque hiere, sino porque fija una posición. El sufrimiento ofrece una certeza mínima allí donde la existencia vacila. No garantiza sentido, pero garantiza presencia. Un lugar. Un nombre. En ese punto, el resentimiento deja de ser una reacción y se convierte en una solución ontológica precaria. Re sentir no es solo volver a experimentar un daño, sino volver a ocupar la posición desde la cual ese daño tuvo sentido. No repite el hecho, repite la...

La legge del desiderio

Image
Se in Quando il mondo scompare veniva esplorato il modo in cui la saturazione di senso chiude l’esperienza del mondo sigillando lo spazio del desiderio, quel percorso formulava già, in modo implicito, un enunciato centrale su come il desiderio sorga nella vita umana: Il desiderio appare solo là dove il soggetto può implicarsi volontariamente nella produzione di senso, senza che quel senso sia garantito in anticipo. Questo enunciato conduce inevitabilmente a una domanda che spesso viene formulata in modo confuso, ma che è decisiva: È possibile produrre il desiderio? Nel linguaggio quotidiano si parla di desiderio per nominare oggetti, persone o pratiche sessuali. Tuttavia, nel quadro lacaniano, il desiderio non designa una mancanza di oggetto né un bisogno mascherato. Non è l’assenza di qualcosa che potrebbe essere ottenuto, né una tensione che si risolve per accumulazione o scarica. Il desiderio nomina una mancanza strutturale. Non la mancanza di qualcosa di concreto...

Begjærets lov

Image
Hvis Når verden forsvinner utforsket hvordan metning av mening lukker erfaringen av verden ved å forsegle rommet for begjær, formulerte dette forløpet allerede, implisitt, en sentral påstand om hvordan begjær oppstår i menneskelivet: Begjær oppstår bare der subjektet kan involvere seg frivillig i meningsproduksjonen, uten at meningen er garantert på forhånd. Denne påstanden leder uunngåelig til et spørsmål som ofte stilles på en forvirret måte, men som er avgjørende: Kan begjær produseres? I dagligtalen snakker man om begjær for å betegne objekter, personer eller seksuelle praksiser. I den lakanianske rammen betegner begjær derimot ikke et fravær av et objekt eller et tildekket behov. Det er ikke fraværet av noe som kan oppnås, og heller ikke en spenning som løses gjennom opphopning eller utløsning. Begjær betegner en strukturell mangel. Ikke mangel på noe konkret, men umuligheten av at mening noen gang kan lukkes helt. Hvert ord, hvert bilde, hver forklaring etterla...

The Law of Desire

Image
If in When the World Disappears the way in which the saturation of meaning closes off the experience of the world by sealing the space of desire was explored, that path already formulated, implicitly, a central statement about how desire arises in human life: Desire appears only where the subject can voluntarily engage in the production of meaning, without that meaning being guaranteed in advance. This statement inevitably leads to a question that is often posed in a confused way, but is decisive: Can desire be produced? In everyday language, desire is spoken of to name objects, people, or sexual practices. However, in the Lacanian framework, desire does not designate a lack of an object nor a concealed need. It is not the absence of something that could be obtained, nor a tension resolved through accumulation or discharge. Desire names a structural lack. Not the lack of something concrete, but the impossibility of meaning ever closing completely. Every word, every i...