Når tiden går, men ikke skjer
Å forutsi fremtiden virker som en arrogant handling. Det forbindes med astrologi, med profetier, med forestillinger om kontroll. Men dersom man stopper opp et øyeblikk, oppdager man noe merkelig: den umiddelbare fremtiden er trivielt forutsigbar. Det er nok å observere at verden fortsetter. Newton formulerte dette med brutal klarhet i sin første lov: et legeme forblir i ro eller i rettlinjet, jevn bevegelse dersom ingen ytre kraft tvinger det til å endre tilstand. Denne setningen, ofte presentert som en skolemessig detalj i klassisk mekanikk, er i virkeligheten en ontologisk struktur. Den beskriver ikke bare hvordan objekter oppfører seg; den beskriver hvordan virkeligheten opprettholdes. Vår psykiske stabilitet avhenger av denne minimale regulariteten. Hvis hvert sekund var et lotteri der fysiske lover kunne endres vilkårlig, ville ingen subjektiv kontinuitet vært mulig. Vi ville kollapset. I dette øyeblikket kan enhver som leser disse linjene være rimelig...