Posts

La caduta della domanda: Che vuoi?

Image
La caduta della domanda Che vuoi? Quando la domanda che perseguita il soggetto — che cosa vuoi da me? — scompare, non si ottiene una risposta: si perde una certezza. L’Altro cade come istanza di sapere. Quella interrogazione, così semplice in apparenza, organizzava un intero modo di stare al mondo. Collocava il soggetto di fronte a un Altro a cui si supponeva un sapere su come essere, cosa fare, cosa dare per sostenere il legame. Sotto questa grammatica della domanda, la vita diventava un esercizio di anticipazione: leggere segni, decifrare gesti, rispondere in anticipo. Quando la domanda cade, l’Altro non scompare come persona, ma come garanzia di sapere. Rimane, ma non sa più. Non può più dire che cosa manca, né che cosa lo colmerebbe. E qualcosa nel soggetto si allenta. Vivere dentro quella domanda implica credere che esista una risposta corretta, un modo per assicurare affermazione...

Etterspørselens fall: Hva vil du fra meg?

Image
Etterspørselens fall Hva vil du fra meg? Når spørsmålet som forfølger subjektet — hva vil du fra meg? — forsvinner, oppnås ikke et svar: en visshet går tapt. Den Andre faller som instans for kunnskap. Dette spørsmålet, så enkelt i sin fremtoning, organiserte en hel måte å være i verden på. Det plasserte subjektet foran en Andre som ble antatt å vite hvordan man skal være, hva man skal gjøre, hva man skal gi for å opprettholde relasjonen. Under denne etterspørselens grammatikk ble livet et spørsmål om forventning: å lese tegn, tolke gester, svare på forhånd. Når spørsmålet faller, forsvinner ikke den Andre som person, men som garanti for kunnskap. Den forblir, men vet ikke lenger. Den kan ikke lenger si hva som mangler, eller hva som kan fylle det. Og noe i subjektet løsner. Å leve innenfor dette spørsmålet innebærer å tro at det finnes et riktig svar, en måte å sikre bekreftelse, kjærl...

The Fall of Demand: What do you want from me?

Image
The Fall of Demand What do you want from me? When the question that pursues the subject — what do you want from me? — disappears, no answer is obtained: a certainty is lost. The Other falls as an instance of knowledge. That question, so simple in appearance, organized an entire way of being in the world. It placed the subject before an Other presumed to know how to be, what to do, what to give in order to sustain the bond. Under that grammar of demand, life became an exercise in anticipation: reading signs, deciphering gestures, responding ahead of time. When the question falls, the Other does not disappear as a person, but as a guarantee of knowledge. It remains, but no longer knows. It can no longer say what is lacking, nor what would fill it. And something in the subject loosens. To live within that question is to believe there is a correct answer, a way to secure affirmation, love,...

La caída de la demanda: Que Quieres de mi?

Image
La caída de la demanda ¿Qué quieres de mí? Cuando la pregunta que persigue al sujeto — ¿qué quieres de mí? — desaparece, no se obtiene una respuesta: se pierde una certeza. Cae el Otro como instancia de saber. Esa interrogante, tan simple en apariencia, organizaba una forma entera de estar en el mundo. Situaba al sujeto frente a un Otro al que se le suponía un saber sobre cómo ser, qué hacer, qué dar para sostener el vínculo. Bajo esa gramática de la demanda, la vida se volvía un ejercicio de anticipación: leer signos, descifrar gestos, responder antes de tiempo. Cuando la pregunta cae, el Otro no desaparece como persona, pero sí como garantía de saber. Permanece, pero ya no sabe. Ya no puede decir qué falta, ni qué colmar. Y algo en el sujeto se afloja. Vivir dentro de esa pregunta implica creer que existe una respuesta correcta, una forma de asegurar afirmación, amor o existencia. En...

UMULIGHETEN AV Å VENDE TILBAKE

Image
UMULIGHETEN AV Å VENDE TILBAKE ORFEUS: La oss gå tilbake. EURYDIKE: Jeg kan ikke. ORFEUS: Jeg er fortsatt her. EURYDIKE: Det er problemet. Begge tar feil. Orfeus snakker ikke med Eurydike, men med minnet om henne. Han søker ikke en kvinne, men et brudd i tiden. Eurydike, på sin side, svarer en Orfeus som er frosset fast, låst i sine feil. Orfeus la ikke myntene over øynene sine, og Eurydike krysset ikke Styx: begge ble værende ved bredden, i det rommet hvor ingenting dør og ingenting blir født. Ingen av dem ser det vesentlige: det finnes ikke noe sted å vende tilbake til. For dem begge har tapet blitt til identitet. Orfeus fortsetter å synge til Eurydike lenge etter at stemmen hennes har forsvunnet. Ikke fordi sangen kan bringe henne tilbake, men fordi han uten den ikke lenger vet hva som er igjen av ham. Eurydike synger også, men ikke til Orfeus, men til sviket som holder ham fast. Fravæ...

L'IMPOSSIBILITÀ DEL RITORNO

Image
L'IMPOSSIBILITÀ DEL RITORNO ORFEO: Torniamo. EURIDICE: Non posso. ORFEO: Sono ancora qui. EURIDICE: Questo è il problema. Entrambi si sbagliano. Orfeo non parla con Euridice, parla con il suo ricordo. Non cerca una donna, cerca un'interruzione nel tempo. Euridice, da parte sua, risponde a un Orfeo congelato, fissato nei suoi errori. Orfeo non ha posto le monete sui suoi occhi ed Euridice non ha attraversato lo Stige: entrambi sono rimasti a vivere sulla riva, in quello spazio dove nulla muore e nulla nasce. Nessuno dei due guarda l'essenziale: non c'è alcun luogo a cui tornare. Per entrambi, la perdita è diventata identità. Orfeo continua a cantare per Euridice molto dopo che la sua voce è scomparsa. Non perché il canto possa riportarla indietro, ma perché senza quel canto non sa più cosa resta di lui. Anche Euridice canta, ma non per Orfeo, bensì per il tradimento che lo ...

THE IMPOSSIBILITY OF RETURN

Image
THE IMPOSSIBILITY OF RETURN ORPHEUS: Let us go back. EURYDICE:  I can't. ORPHEUS: I am still here. EURYDICE: That's the problem. Both are mistaken. Orpheus is not speaking to Eurydice, but to her memory. He is not seeking a woman, but an interruption in time. Eurydice, for her part, replies to an Orpheus frozen in place, fixed in his errors. Orpheus did not place the coins over his eyes, and Eurydice did not cross the Styx: both remained living on the shore, in that space where nothing dies and nothing is born. Neither sees what is essential: there is nowhere to return. For both of them, loss has become identity. Orpheus goes on singing to Eurydice long after her voice has vanished. Not because the song might bring her back, but because without that song he no longer knows what remains of him. Eurydice also sings, though not to Orpheus, but to the betrayal that fixes him in place. ...