Posts

Tragediens ritual

Image
Om insisteringen på å vende tilbake og tapets disiplin. De fleste myter leses som fortellinger om tap etterfulgt av løfte. Noe går i stykker, noe går tapt, og nesten uten å merke det blir leseren ledet mot forventningen om en gjenopprettelse. Fallet fremstår som en feil. Tilbakekomsten som løsningen. Mønsteret er så velkjent, gjentatt til utmattelse av samtidens fortellinger og av forestillingsverdenen arvet fra Hollywood, at det blir usynlig. Men når den moralske lesningen settes på pause og et strukturelt blikk tas i bruk, trer noe annet frem. I mange tradisjoner er fallet ikke den egentlige katastrofen. Katastrofen begynner etterpå, når det som fallet har gjort irreversibelt, blir benektet. Fallet innfører ikke bare en mangel. Det innfører tiden. Før det finnes gjentakelse uten nytelse, stasis, en slags evighet uten minne, en rutine der ingenting virkelig slutter eller begynner. Etter det finnes historie. Det finnes et før som ikke lenger kan hentes tilbake ...

The ritual of tragedy

Image
On the insistence on returning and the discipline of loss. Most myths are read as stories of loss followed by promise. Something breaks, something is lost and, almost without noticing, the reader is led toward the expectation of restoration. The fall appears as a mistake. The return as the solution. The pattern is so familiar, repeated to exhaustion by contemporary narratives and by the imaginary inherited from Hollywood cinema, that it becomes invisible. However, when the moral reading is suspended and a structural gaze is adopted, something else appears. In many traditions, the fall is not the true catastrophe. The catastrophe begins afterward, when what the fall has made irreversible is denied. The fall does not simply introduce a lack. It introduces time. Before it there is repetition without enjoyment, stasis, a kind of eternity without memory: a routine in which nothing truly ends or begins. After it there is history. There is a before that can no longer ...

il rituale della tragedia

Image
Sull’insistenza nel tornare e la disciplina della perdita. La maggior parte dei miti viene letta come un racconto di perdita seguito da una promessa. Qualcosa si spezza, qualcosa si perde e, quasi senza accorgersene, il lettore viene condotto verso l’aspettativa di una restaurazione. La caduta appare come un errore. Il ritorno come la soluzione. Lo schema è così familiare, ripetuto fino allo sfinimento dalle narrazioni contemporanee e dall’immaginario ereditato dal cinema di Hollywood, da diventare invisibile. Eppure, quando si sospende la lettura morale e si adotta uno sguardo strutturale, appare qualcos’altro. In molte tradizioni, la caduta non è la vera catastrofe. La catastrofe comincia dopo, quando si nega ciò che la caduta ha reso irreversibile. La caduta non introduce semplicemente una mancanza. Introduce il tempo. Prima di essa c’è ripetizione senza godimento, stasi, una forma di eternità senza memoria: una routine in cui nulla finisce davvero né cominc...

El rito de la tragedia.

Image
Sobre la insistencia en volver y la disciplina de la pérdida. La mayoría de los mitos se leen como relatos de pérdida seguidos de promesa. Algo se rompe, algo se pierde y, casi sin notarlo, el lector es conducido hacia la expectativa de una restauración. La caída aparece como un error. El regreso como la solución. El esquema es tan familiar, repetido hasta el cansancio por las narrativas contemporáneas y por el imaginario heredado del cine de Hollywood, que se vuelve invisible. Sin embargo, cuando se suspende la lectura moral y se adopta una mirada estructural, aparece otra cosa. En muchas tradiciones, la caída no es la verdadera catástrofe. La catástrofe comienza después, cuando se niega aquello que la caída ha vuelto irreversible. La caída no introduce simplemente una falta. Introduce el tiempo. Antes de ella hay repetición sin goce, estasis, una forma de eternidad sin memoria: una rutina donde nada verdaderamente termina ni comienza. Después hay historia. Ha...

Tomhetens metode

Image
Jeg har ved flere anledninger skrevet om mytene om adskillelse og fall. I den populære lesningen fremstår den adskilte ofte som en landsforvist, en forbannet skikkelse, en overgriper, en forbryter eller en morder. Den avviste figuren knyttes dermed til en forutgående skyld. Straffen mottas og anses som legitim, fordi den som forviser antas å være en gud som vet alt og derfor er ute av stand til urett. Den dominerende fortellingen gjentar alltid det samme. Adskillelsen er ikke bare en konsekvens, men en moralsk nødvendighet, en handling som må få den skyldige til å lide. Parallellen til logikken i det moderne fengselet er åpenbar. Men når mytene leses med større oppmerksomhet, trer et vedvarende trekk frem som forstyrrer denne tolkningen. I fortellingene som deler den samme strukturen av adskillelse og fall, Lucifer , Adam , Kain , Prometevs og andre beslektede figurer, fremkommer en konstant som er vanskelig å overse. I de opprinnelige versjonene av disse mytene er...

The Method of the Void

Image
I have written on several occasions about the myths of separation and the fall. In popular readings, the separated one usually appears as an exile, a cursed figure, an abuser, a criminal, or a murderer. The rejected figure thus becomes associated with a prior guilt: a punishment is received and considered legitimate, because the one who expels is a god presumed to know everything and therefore incapable of injustice. The dominant narrative always articulates the same thing: separation is not only a consequence, but a moral necessity, an action that must make the guilty suffer. The parallel with the logic of the modern prison is evident. However, when one observes the myths closely, a persistent feature appears that unsettles that reading. In the stories that share the same structure of separation and fall: Lucifer , Adam , Cain , Prometheus , and other related figures, a constant emerges that is difficult to ignore: in the original versions of these myths, return is impossible, there ...

Il metodo del vuoto

Image
Ho scritto in più occasioni sui miti della separazione e della caduta. Nella lettura popolare, colui che è separato appare spesso come un esiliato, un maledetto, un abusatore, un criminale o un assassino. La figura del rifiutato viene così associata a una colpa previa: riceve una punizione considerata legittima, perché chi espelle è un dio supposto onnisciente e quindi incapace di ingiustizia. Il racconto dominante articola sempre la stessa logica: la separazione non è solo una conseguenza, ma una necessità morale, un’azione che deve far soffrire il colpevole. Il parallelismo con la logica della prigione moderna è evidente. Tuttavia, osservando con attenzione i miti, emerge un tratto persistente che mette in crisi questa lettura. Nei racconti che condividono una stessa struttura di separazione e caduta – Lucifero, Adamo, Caino, Prometeo e altre figure affini – appare una costante difficile da ignorare: nelle versioni originarie di questi miti, il ritorno è impossibi...