Posts

En verden på størrelse med en katt

Image
Lacan og Kabbala En verden på størrelse med en katt En katt og kunsten å ikke være adressaten for alt F or en tid siden bodde jeg sammen med en katt. En katt som ikke levde i verden, men i et fragment av verden, skåret nøyaktig til hans mål. Jeg vet ikke hva som virkelig foregikk inne i hodet hans. Jeg snakker bare om katten slik han fremsto for meg. Og jeg kjente ham godt nok til å kunne oversette handlingene hans til en håndfull tanker: Jeg vil spise. Jeg vil leke. Jeg vil sove der. Jeg vil hoppe dit. Jeg vil ut. Det liker jeg ikke. Verden betydde bare det som trådte inn i begjærets felt. Av alt som fantes rundt ham, kom bare det som passerte gjennom et usedvanlig smalt filter, inn i hans univers: mat, fare, komfort, lek. Det var ikke slik at han overså resten. Resten fantes ikke. De dyre møblene, maleriene av dører, stjernene der ute, min sorg over døden til en som betydde noe for meg: ingenting av det hadde en plass i hans verden. Det var bokstavelig talt ...

Il mondo delle dimensioni di un gatto

Image
Lacan e Cabala Il mondo delle dimensioni di un gatto Un gatto e l'arte di non essere il destinatario di tutto A nni fa vivevo con un gatto. Un gatto che non viveva nel mondo, ma in un ritaglio del mondo, tagliato su misura per lui. Non so che cosa accadesse davvero nella sua testa; parlo del gatto così come appariva a me. E lo conoscevo tanto da poter tradurre le sue azioni in poche idee: Voglio mangiare. Voglio giocare. Voglio dormire lì. Voglio saltare laggiù. Voglio uscire fuori. Questo non mi piace. Il mondo significava soltanto ciò che entrava nel campo del suo desiderio. Di tutto quello che esisteva intorno a lui, passava nel suo universo unicamente ciò che attraversava un filtro strettissimo: cibo, pericolo, comodità, gioco. Non è che ignorasse il resto. È che il resto non esisteva. I mobili costosi, i quadri con le pitture di porte, le stelle là fuori, il mio dolore per la morte di qualcuno importante per me: nulla di tutto ciò aveva un posto nel s...

The World the Size of a Cat

Image
Lacan and Kabbalah The World the Size of a Cat A cat and the art of not being the addressee of everything S ome time ago, I lived with a cat. A cat who did not live in the world, but in a fragment of the world, cut precisely to his measure. I do not know what truly went on inside his head. I speak only of the cat as he appeared to me. And I knew him well enough that I could translate his actions into a handful of ideas: I want to eat. I want to play. I want to sleep there. I want to jump over there. I want to go outside. I do not like that. The world meant only what entered the field of his desire. Of everything that existed around him, only what passed through an extraordinarily narrow filter entered his universe: food, danger, comfort, play. It was not that he ignored the rest. The rest did not exist. The expensive furniture, the paintings of doors, the stars outside, my grief over the death of someone important to me: none of it had a place in his world. It...

El mundo del tamaño de un gato

Image
Lacan y Cábala El mundo del tamaño de un gato Un gato y el arte de no ser el destinatario de todo H ace años vivía con un gato. Un gato que no vivía en el mundo, sino en un recorte del mundo, cortado a su medida. No sé qué ocurría de verdad en su cabeza; hablo del gato tal como me parecía a mí. Y tanto lo conocía que traducía sus acciones en unas pocas ideas: Quiero comer. Quiero jugar. Quiero dormir ahí. Quiero saltar allá. Quiero caminar afuera. Eso no me gusta. El mundo solo significaba aquello que entraba en el campo de su deseo. De todo lo que existía a su alrededor, únicamente pasaba a su universo lo que cruzaba un filtro muy pero muy estrecho: comida, peligro, confort, juego. El resto no es que lo ignorara. Es que no existía. Los muebles caros, los cuadros con pinturas de puertas, las estrellas afuera, mi dolor ante la muerte de alguien importante para mí: nada de eso tenía lugar en su mundo. Literalmente no estaba ahí. Nunca existió para él como cosa c...

Sjelens sprekker

Image
Lacan og Kabbala Sjelens sprekker Det barrede subjektet og begjærets veier N år man begynner å studere Kabbala, med dens fram og tilbake og det språket som aldri helt lukker seg om én enkelt tolkning, er det uunngåelig at vi binder den til noe vi allerede kjenner. Slik virker sinnet vårt. Vi trer inn i det ukjente ved å bruke det kjentes former. Én tanke kaller på en annen, ett bilde finner et annet bilde, og av og til begynner to systemer som ble født adskilt, underlig nok, å tale til hverandre. Det mest interessante skjer når bevegelsen snur: etter å ha betraktet det ukjente lenge nok gjennom det kjentes former, begynner det ukjente på sin side å forandre det vi kom med. Dette skjer når man betrakter visse framstillinger av Guds navn. De fire bokstavene i YHVH, יהוה , plassert loddrett på en bestemt måte, kan anta den omtrentlige formen av en menneskekropp. Yod, He, Vav og He blir hode, armer, torso (eller et slips) og be...

The Cracks of the Soul

Image
Lacan and Kabbalah The Cracks of the Soul The barred subject and the pathways of desire W hen one begins to study Kabbalah, with its comings and goings and that language which never quite closes into a single interpretation, it is inevitable that we bind it to something we already know. This is how our mind works. We enter the unknown by using the forms of the known. One idea calls to another, one image finds another image, and, on occasion, two systems born apart begin, strangely, to speak to each other. The most interesting thing happens when the movement is reversed: after gazing long enough at the unknown through the forms of the known, the unknown begins in turn to alter that with which we had arrived. This happens when one contemplates certain representations of the name of God. The four letters of YHVH, יהוה , placed vertically in a particular way, can take on the approximate form of a human body. Yod, He, Vav, and ...