Posts

Solens Stillhet

Image
Korsfestelse, ca. 1400 Solens Stillhet Om bildet, om kunnskapen og om sentrumet som slukner Kvinnen som lærte meg å se på malerier og å tre inn i kirker, trodde ikke på Jesus. Jeg lærte å se ved å se henne se, stående foran bilder som for henne ikke betød noe og som hun likevel ikke kunne slutte å betrakte. Noe av den måten hennes å se på ble værende i meg, og varte lenger enn henne. For malerne vi lærte å se på sammen, var av en annen art enn dagens malere. Middelaldermaleren fantes knapt som individ: han var en hånd inne i en kropp. Han tilhørte et laug, ble opplært i et verksted der håndverket voktet sine hemmeligheter og ga dem videre fra den gamle til den unge uten å betro dem til papiret, for bøker var dyre og sjeldne, og det vesentlige reiste fra munn til øre. Han signerte ikke det han laget, fordi han ikke hadde tenkt det: bildet adlød en plan som kom ovenfra, fra oppdragsgiveren, fra teologen, fra en kunnskap som ...
Post a Comment
Read more

The Silence of the Sun

Image
Crucifixion, ca. 1400 The Silence of the Sun On the image, on knowledge, and on the center that goes dark The woman who taught me to look at paintings and to enter churches did not believe in Jesus. I learned to look by watching her look, standing before images that meant nothing to her and that she nonetheless could not stop contemplating. Something of that way of hers stayed with me, and it outlasted her. For the painters we learned to look at together were of another species than the painters of today. The medieval painter barely existed as an individual: he was a hand within a body. He belonged to a guild, was trained in a workshop where the craft kept its secrets and passed them from the old to the young without entrusting them to paper, for books were dear and rare, and what mattered traveled from mouth to ear. He did not sign what he made because he had not thought it: the image obeyed a design that came from higher...
Post a Comment
Read more

Il Silenzio del Sole

Image
Crocifissione, ca. 1400 Il Silenzio del Sole Sull'immagine, il sapere e il centro che si spegne La donna che mi insegnò a guardare i dipinti e a entrare nelle chiese non credeva in Gesù. Io imparai a guardare guardandola guardare, in piedi davanti a immagini che per lei non significavano nulla e che tuttavia non poteva smettere di contemplare. Qualcosa di quel suo modo di guardare rimase in me, e durò più di lei. Perché i pittori che imparammo a guardare insieme erano di un'altra specie rispetto a quelli di oggi. Il pittore medievale quasi non esisteva come individuo: era una mano dentro un corpo. Apparteneva a una corporazione, si formava in una bottega, dove il mestiere custodiva i suoi segreti e li tramandava dal vecchio al giovane senza affidarli alla carta: i libri erano cari e rari, e l'essenziale viaggiava di bocca in orecchio. Non firmava ciò che faceva perché non l'aveva pensato: l'immagine obb...
Post a Comment
Read more

El Silencio del Sol

Image
Crucifixión, ca. 1400 El Silencio del Sol Sobre la imagen, el saber y el centro que se apaga La mujer que me enseñó a mirar las pinturas y a entrar en las iglesias no creía en Jesús. Yo aprendí a mirar mirándola mirar, de pie frente a imágenes que para ella no significaban nada y que sin embargo no podía dejar de contemplar. Algo de ese modo suyo de mirar quedó en mí, y duró más que ella. Porque los pintores que aprendimos a mirar juntos eran de otra especie que los de hoy. El pintor medieval casi no existía como individuo: era una mano dentro de un cuerpo. Pertenecía a un gremio, se formaba en un taller, donde el oficio guardaba sus secretos y los pasaba del viejo al joven sin confiarlos al papel —los libros eran caros y raros, y lo esencial viajaba de boca a oído. No firmaba lo que hacía porque no lo había pensado: la imagen obedecía a un diseño que venía de más arriba, del comitente, del teólogo, de un saber que habían ...
Post a Comment
Read more

Det fjerde punktet: fra triangel til rombe

Image
Det fjerde punktet: fra triangel til rombe En fortsettelse – om figuren som er begge deler, kvaterniteten skjult i treenigheten, og det tomme sentrum Maria Magdalena og Johannes Evangelisten er del av en eldgammel kontrovers, og når du først har sett den, kan du ikke lenger slutte å se den. Jeg vendte tilbake – i min evige retur uten ankomst – etter å ha skrevet om triangelet, og jeg så på nytt, med mer omhu denne gangen, på renessansens og den tidlige barokkens korsfestelser; de som henger i kirker og museer og på vegger av bygninger jeg har gått forbi hele mitt liv, sett uten å observere. Og jeg oppdaget at man svært ofte ikke kan skille den ene fra den andre. Den ungdommelige figuren ved siden av Kristus – glattbarbert, med myke trekk, langt hår, kappen som faller i de samme foldene – navngis som Johannes i en katalog, og leses som Magdalena av øyet som betrakter uten katalogen. Det finnes en populær tro, gammel og fremdeles...
Post a Comment
Read more