Posts

La seconda morte

Image
La seconda morte Orfeo non perde Euridice una sola volta. La perde due volte, e poi la perde ogni giorno. La prima volta, la morte la porta via. La seconda, scompare quando lui si gira. Le altre volte non c’è una scena visibile, ma la perdita insiste in ogni gesto che tenta di negarla. È lì che inizia il mito. Orfeo nacque con una voce. Sua madre era una musa, il dono venne da lei, chiaro e completo. Dal padre ereditò un mito: Apollo in alcune versioni, un re trace in altre, una figura che cambia a seconda di chi racconta. Ciò che Orfeo eredita dal padre non è una presenza, ma uno strumento: una lira. Qualcosa con cui cantare, ma non un luogo da cui sapere che il canto ha valore. Ci sono figli che crescono sostenuti da un padre reale. E ci sono figli che crescono sostenuti dal mito di un padre, dall’idea di ciò che quel padre avrebbe potuto essere, dalla promessa di un riconoscimento che non arriva mai del tutto. Orfeo a...

Det andre dødsfallet

Image
Det andre dødsfallet Orfeus mister ikke Eurydike bare én gang. Han mister henne to ganger, og deretter mister han henne hver dag. Første gang tar døden henne. Andre gang forsvinner hun når han snur seg. De andre gangene finnes det ingen synlig scene, men tapet insisterer i hver gest som forsøker å benekte det. Det er der myten begynner. Orfeus ble født med en stemme. Moren hans var en muse, gaven kom fra henne, klar og fullstendig. Fra faren arvet han en myte: Apollon i noen versjoner, en trakisk konge i andre, en skikkelse som endrer seg etter hvem som forteller. Det Orfeus arver fra faren er ikke nærvær, men et instrument: en lyre. Noe å synge med, men ikke et sted å vite at sangen har verdi. Det finnes barn som vokser opp båret av en virkelig far. Og det finnes barn som vokser opp båret av myten om en far, av ideen om hva den faren kunne ha vært, av løftet om en anerkjennelse som aldri helt kommer. Orfeus tilhører de ...

The Second Death

Image
The Second Death Orpheus does not lose Eurydice just once. He loses her twice, and then he loses her every day after. The first time, death takes her. The second, she vanishes when he turns. The other times there is no visible scene, yet the loss insists in every gesture that tries to deny it. That is where the myth begins. Orpheus was born with a voice. His mother was a muse, the gift came from her, clear and complete. From the father he inherited a myth: Apollo in some versions, a Thracian king in others, a figure that shifts depending on who tells the story. What Orpheus inherits from the father is not presence, but an instrument: a lyre. Something with which to sing, but not a place from which to know that the song has value. There are children who grow sustained by a real father. And there are children who grow sustained by the myth of a father, by the idea of what that father might have been, by the promise of a re...

La segunda muerte.

Image
La segunda muerte Orfeo no pierde a Eurídice una sola vez. La pierde dos veces, y después la pierde todos los días. La primera vez, la muerte se la lleva. La segunda, desaparece cuando él se gira. Las otras veces no hay escena visible, pero la pérdida insiste en cada gesto que intenta desmentirla. Ahí empieza el mito. Orfeo nació con una voz. Su madre era musa, el don vino de ella, claro y completo. Del padre heredó un mito: Apolo en algunas versiones, un rey tracio en otras, una figura que cambia según quién cuente. Lo que Orfeo hereda del padre no es presencia sino un instrumento: una lira. Algo con qué cantar, pero no un lugar desde donde saber que el canto vale. Hay hijos que crecen sostenidos por un padre real. Y hay hijos que crecen sostenidos por el mito de un padre, por la idea de lo que ese padre podría haber sido, por la promesa de un reconocimiento que no termina de llegar. Orfeo es de los segundos. Tiene la v...

Non puoi cambiare la tua struttura. Ma puoi rifiutarti di ricadervi.

Image
La struttura e l’atto Non puoi cambiare la tua struttura. Ma puoi rifiutarti di ricadervi. Chi prende sul serio Jacques Lacan si imbatte, prima o poi, in una frase che arresta la discussione: la struttura non cambia . Non c’è negoziazione possibile, né revisione. Il soggetto è organizzato in un certo modo, sia esso nevrotico, psicotico o perverso, sempre in rapporto alla propria mancanza, alla propria legge e al desiderio dell’Altro nella teoria lacaniana. Questa organizzazione non è una preferenza né una credenza, ma qualcosa di più fondamentale. Da qui sembra seguire una conclusione immediata: nulla di essenziale può cambiare. E tuttavia certi eventi, la morte, l’incidente, l’imprevisto, mostrano che qualcosa può arrestarsi. Non sempre, non in modo limpido, ma si arresta. Ogni struttura si manifesta come ripetizione, e la ripetizione può fallire. Può interrompersi, come un meccanismo che si inceppa ...

Du kan ikke endre strukturen din. Men du kan nekte å falle inn i den.

Image
Struktur og handling Du kan ikke endre strukturen din. Men du kan nekte å falle inn i den. Den som tar Jacques Lacan på alvor vil, før eller siden, støte på en setning som stanser diskusjonen: strukturen endrer seg ikke . Det finnes ingen forhandling, ingen revisjon. Subjektet er organisert på en bestemt måte, enten nevrotisk, psykotisk eller pervers, alltid i relasjon til mangel, til loven og til den Andres begjær i lacaniansk teori. Denne organiseringen er ikke en preferanse, heller ikke en overbevisning, men noe mer grunnleggende. Derfra synes en umiddelbar konklusjon å følge: ingenting vesentlig kan endres. Og likevel viser visse hendelser (død, ulykke, det uforutsette) at noe kan stanse. Ikke alltid, ikke rent, men det stanser. Enhver struktur viser seg gjennom gjentakelse, og gjentakelsen kan svikte. Den kan brytes, som en mekanisme som setter seg fast og ikke lenger frembringer den samme virkni...

You cannot change your structure. But you can refuse to fall into it.

Image
Structure and the Act You cannot change your structure. But you can refuse to fall into it. Whoever takes Jacques Lacan seriously will, sooner or later, come upon a sentence that halts the discussion: structure does not change . There is no bargaining with it, no revision to be made. The subject is organized in a certain way, whether neurotic, psychotic, or perverse, always in relation to lack, to law, and to the desire of the Other in Lacanian theory. This organization is not a preference, nor a belief, but something more fundamental. From there, an immediate conclusion seems to follow: nothing essential can change. And yet certain events (death, accident, the unforeseen) show that something can come to a stop. Not always, not cleanly, but it stops. Every structure is made manifest through repetition, and repetition can fail. It can be interrupted, like a mechanism that jams and no longer produces th...