Posts

Couples Are Not Made of Two People

Image
Most conversations about couples start from the wrong place. They ask whether two people are compatible, whether they fit, whether they share values, interests, opinions, beliefs, or communication styles. As if a relationship were a puzzle where the right pieces simply lock into place and remain there. But what we encounter in a couple is not simply another person. What we encounter is another structure. Attraction does not follow fixed rules. Sometimes we are drawn to what mirrors us. Not only physically, although that happens more often than we like to admit, but structurally. We recognize our own way of desiring, believing, thinking, or suffering in the other. We love ourselves through them. At other times we are drawn to the opposite. To what transgresses our limits, unsettles our certainties, or embodies what we have renounced or cannot allow ourselves to be. Both movements coexist, and neither guarantees harmony. Each of us arrives already organized around certain ways of relatin...
Post a Comment
Read more

Lacanian Couple Map V-1.0

Couple Map Comparator Couple Map Comparator Paste two results from the triangle test. This compares two positions between Law, Desire, and Lack. Not diagnostic. Inputs Recommended format: L=0.41 D=0.33 K=0.26 CODE=D1K . You can also paste the full summary and the parser will try to extract values. If you do not have a share code, compute it in the triangle test: Triangle Map Test Person A Person B Compare Reset Note. The result is a structural reading, not a psychological diagnosis. It describes how two styles of regulating lack may interact. Need the share code first? Go to the Triangle Map Test Share codes After you compare, you can copy two compact codes to save or send. Copy Couple Map A - B - Distance - ...
Post a Comment
Read more

Oppmerksomhet uten retur til selvet

Image
Tilbaketrekning og tomrommets arkitektur Å lese Simone Weil, særlig Tyngdekraft og nåde , skaper en første følelse av desorientering. Det finnes ikke noe system, ingen didaktisk progresjon, ingen stemme som leder leseren mot en beroligende konklusjon. Delvis fordi dette er notater samlet og utgitt etter hennes død, og delvis fordi Weil ikke skriver for å forklare. Hun skriver for å trekke seg tilbake. Likevel, dersom man holder ut i lesningen, er det ikke en doktrine som trer frem, men en særegen arkitektur: en måte å organisere rommet på ved å la noe stå uopptatt, tomrommet. Det Weil foreslår er ikke en teori om verden, men en annen disposisjon av stedet man ser fra. Innenfor denne rammen fremstår ikke selvet som et moralsk problem eller som et psykologisk objekt som må korrigeres, men som et posisjonsproblem. Selvet tolker, oversetter, forklarer, tilskriver årsaker og fortjenester og fremfor alt produserer mening. Overfor ethvert tomrom svarer det ved å fylle d...
Post a Comment
Read more

Attention Without Return to the Self

Image
Withdrawal and the Architecture of the Void Reading Simone Weil, especially Gravity and Grace , produces an initial sense of disorientation. There is no system, no didactic progression, no voice leading the reader toward a reassuring conclusion. Partly because these are notes compiled posthumously, and partly because Weil does not write in order to explain. She writes in order to withdraw. Yet if one persists in reading, what emerges is not a doctrine, but a singular architecture: a way of organizing space by leaving something unoccupied: the void. What Weil proposes is not a theory of the world, but a different disposition of the place from which one looks. Within this framework, the self does not appear as a moral problem nor as a psychological object to be corrected, but as a problem of position. The self interprets, translates, explains, assigns causes and merits, and above all produces meaning. Faced with any void, it responds by filling it with sense. The m...
Post a Comment
Read more

L’attenzione senza ritorno all’io

Image
Il vuoto come architettura Leggere Simone Weil , in particolare La gravità e la grazia , produce una sensazione iniziale di disorientamento. Non c’è sistema, non c’è progressione didattica, non c’è una voce che conduca verso una conclusione rassicurante. In parte perché si tratta di appunti compilati postumi, e in parte perché Weil non scrive per spiegare: scrive per ritirare. Tuttavia, se si insiste nella lettura, ciò che appare non è una dottrina, ma un’architettura singolare: un modo di organizzare lo spazio lasciando qualcosa non occupato, il vuoto. Ciò che Weil propone non è una teoria del mondo, ma una diversa disposizione del luogo da cui si guarda. In questo quadro, l’io non appare come un problema morale né come un oggetto psicologico da correggere, ma come un problema di posizione. L’io interpreta, traduce, spiega, si attribuisce cause e meriti e, soprattutto, produce senso. Di fronte a qualsiasi vuoto risponde attribuendogli un significato. La mente non tollera lo sp...
Post a Comment
Read more

Atención sin retorno al yo

Image
El vacío como arquitectura Leer a Simone Weil , en especial La gravedad y la gracia , produce una sensación inicial de desorientación. No hay sistema, no hay progresión didáctica, no hay una voz que conduzca hacia una conclusión tranquilizadora. En parte porque se trata de notas compiladas póstumamente, y en parte porque Weil no escribe para explicar: escribe para retirar. Sin embargo, si se insiste en la lectura, lo que aparece no es una doctrina, sino una arquitectura singular: una forma de organizar el espacio dejando algo sin ocupar, el vacío. Lo que Weil propone no es una teoría del mundo, sino una disposición distinta del lugar desde el cual se mira. En ese marco, el yo no aparece como un problema moral ni como un objeto psicológico a corregir, sino como un problema de posición. El yo interpreta, traduce, explica, se atribuye causas y méritos y, sobre todo, significa. Ante cualquier vacío responde dándole sentido. La mente no tolera el espacio en blanco. Y en ese gesto de int...
Post a Comment
Read more

Ritualet med kaffe

Image
Spiritualitet blir for mange i dag ofte redusert til troen på en Gud, en energi eller en form for transcendens forstått som et ytterste prinsipp subjektet slutter seg til. Men sett i et historisk perspektiv hadde spiritualiteten i antikken et langt bredere omfang. Å begrense den til en privat og individuell indre erfaring forringer en virkelighet som i århundrer antok radikalt ulike former. Før det var tro, var det åndelige rytme. Det latinske spiritus , det greske pneuma , det hebraiske ruaj betegner pust, åndedrett, luft i syklisk bevegelse. De viser ikke til en substans eller en tro, men til et dynamisk prinsipp. Grekerne talte om universets ånd med henvisning til stjernenes bevegelser. I nyplatonismen ble sjelen ( psyche ), plassert under det Ene og Nous , forstått som prinsippet for autonom bevegelse i kosmos. Det er sjelen som animerer, setter i omløp og innfører tid. Disse forestillingene viste ikke til et mentalt innhold, men til en levende sirkulas...
Post a Comment
Read more