I Solens Kjerne.
☀ Det finnes en måte å være i verden på som ikke er liv, men avhengighet gjort til gravitasjon. Et mildt drag som fremstår som forbindelse, men som holder alt i bane. Vi beveger oss langs kanten av andre, redusert til funksjon: ektemann, arbeider, forbipasserende, kunstner. Alltid justerende. Alltid beregnende. Alltid tilpasset det som forventes. Det ser ut som struktur. Det føles som tilhørighet. Det er bare den langsomme utmattelsen til en satellitt som kretser rundt noe som ikke er dens eget. Og der ble jeg værende, overbevist om at strukturen og jeg var det samme, helt til verdens tyngde ga etter. Én etter én løsnet forankringene: navnet, arbeidet, vennene, båndet. Det var ikke et sammenbrudd, men den stille erkjennelsen av at det aldri hadde vært noen grunn under føttene mine. Før, selv i tapet, fantes det alltid noe å vende tilbake til: en rolle, en historie, en bane å holde fast ved. Denne gangen, nei. Ingent...