Gud delt i to.
Esekiel og Merkavá *** Hermetisme Gud delt i to. Om fristelsen til å splitte det vi ikke forstår. På 500 tallet før vår tidsregning opplevde profeten Esekiel et av de merkeligste synene i den gamle religiøse litteraturen: fra nord kom en voldsom stormvind, en enorm sky og en ild som så ut til å folde seg tilbake over seg selv. Midt i ilden viste fire levende skapninger seg, hver med fire ansikter: menneske, løve, okse og ørn. Ved siden av dem stod enorme hjul dekket av øyne. Over dem strakte det seg en krystallklar hvelving. På den var det noe som lignet en safirtrone, og på tronen en skikkelse med menneskelig fremtoning, innhyllet i ild.[1] Likevel sier Esekiel aldri ganske enkelt: Jeg så Gud. Språket hans stanser igjen og igjen like før det punktet. Han taler om noe som er «likt» en trone, om en skikkelse «med utseende som» et menneske, og til slutt om «synet av skikkelsen som lignet YHWHs herlighet». Hvert uttrykk innfører enda et lag av avstand mellom det som sees og Gud se...