Posts

Når verden forsvinner

Image
Når slutter et objekt å fungere som et spørsmål og blir et spøkelse? Det er ikke slik at objektet forsvinner fysisk. Det er at det slutter å ha en virkning på oss. Det er fortsatt der, synlig, men det ser oss ikke lenger. Dette skjer når en ting eller et symbol fremstår som fullstendig kjent, når man tror at alt ved det allerede er forstått. Kjedsomhet oppstår ikke av mangel på nærvær, men av et overskudd av sikkerhet. Objektet slutter å stille spørsmål fordi det er redusert til en betydning. Problemet i vår tid er ikke fravær av mening, men metning. Alt er allerede sagt. Alt forklart. Verden har blitt et system av instruksjoner som enten følges eller ignoreres. Alt fungerer, men ingenting berører oss som individer. Det deltas som skuespillere i et stykke som gjentas til utmattelse, mens stedet der noe av oss kunne ha vist seg, forblir utenfor scenen. Det handles ikke. Det blir beveget. Et objekt virker virkelig på den som mottar det bare så lenge det holder...
Post a Comment
Read more

When the World Disappears

Image
At what point does an object stop operating as a question and become a ghost? It is not that the object physically disappears; it is that it stops producing an effect on us. It is still there, visible, but it no longer looks back at us. This happens when a thing or a symbol presents itself as completely known, when it is believed that everything about it is already understood. Boredom does not arise from a lack of presence, but from an excess of certainty. The object stops questioning because it has been reduced to a meaning. The problem of our time is not the absence of meaning, but its saturation. Everything has already been said. Everything explained. The world has become a system of instructions that are obeyed or ignored. Everything works, but nothing touches us as individuals. We participate as actors in a play repeated to exhaustion, while the place where something of ourselves might appear remains offstage. We do not act. We are moved. An object trul...
Post a Comment
Read more

Quando il mondo scompare

Image
In quale momento un oggetto smette di operare come una domanda e si trasforma in un fantasma? Non è che l’oggetto scompaia fisicamente; è che smette di produrre un effetto su di noi. Continua a essere lì, visibile, ma non ci guarda più. Questo accade quando una cosa o un simbolo si presentano come completamente conosciuti, quando si crede di sapere già tutto su di essi. La noia non nasce da una mancanza di presenza, ma da un eccesso di certezza. L’oggetto smette di interrogare perché è stato ridotto a un significato. Il problema della nostra epoca non è l’assenza di senso, ma la sua saturazione. Tutto è già stato detto. Tutto spiegato. Il mondo è diventato un sistema di istruzioni da seguire o ignorare. Tutto funziona, ma nulla ci tocca come individui. Partecipiamo come attori a una rappresentazione ripetuta fino allo sfinimento, mentre il luogo in cui qualcosa di noi potrebbe apparire resta fuori scena. Non agiamo. Siamo mossi. Un oggetto opera davvero in ch...
Post a Comment
Read more

Cuando el Mundo Desparece.

Image
¿En qué momento un objeto deja de operar como una pregunta y se convierte en un fantasma? No es que el objeto desaparezca físicamente; es que deja de producir un efecto en nosotros. Sigue ahí, visible, pero ya no nos mira. Esto ocurre cuando una cosa o un símbolo se presentan como completamente conocidos, cuando se cree que ya se sabe todo de ellos. El aburrimiento no aparece por falta de presencia, sino por exceso de certeza. El objeto deja de interrogar porque ha sido reducido a un significado. El problema de nuestra época no es la ausencia de sentido, sino su saturación. Todo está ya dicho. Todo explicado. El mundo se ha vuelto un sistema de instrucciones que se acatan o se ignoran. Todo funciona, pero nada nos toca como individuos. Participamos como actores en una obra repetida hasta el cansancio, mientras el lugar donde algo de nosotros podría aparecer queda fuera de escena.  No actuamos.  Somos movidos. Un objeto solo opera verdaderamente en quien lo recibe ...
Post a Comment
Read more

Tragediens ritual. Tapets disiplin.

Image
Om insisteringen på å vende tilbake og tapets disiplin. De fleste myter leses som fortellinger om tap etterfulgt av løfte. Noe går i stykker, noe går tapt, og nesten uten å merke det blir leseren ledet mot forventningen om en gjenopprettelse. Fallet fremstår som en feil. Tilbakekomsten som løsningen. Mønsteret er så velkjent, gjentatt til utmattelse av samtidens fortellinger og av forestillingsverdenen arvet fra Hollywood, at det blir usynlig. Men når den moralske lesningen settes på pause og et strukturelt blikk tas i bruk, trer noe annet frem. I mange tradisjoner er fallet ikke den egentlige katastrofen. Katastrofen begynner etterpå, når det som fallet har gjort irreversibelt, blir benektet. Fallet innfører ikke bare en mangel. Det innfører tiden. Før det finnes gjentakelse uten nytelse, stasis, en slags evighet uten minne, en rutine der ingenting virkelig slutter eller begynner. Etter det finnes historie. Det finnes et før som ikke lenger kan hentes tilbake ...
Post a Comment
Read more

The ritual of tragedy. The discipline of loss.

Image
On the insistence on returning and the discipline of loss. Most myths are read as stories of loss followed by promise. Something breaks, something is lost and, almost without noticing, the reader is led toward the expectation of restoration. The fall appears as a mistake. The return as the solution. The pattern is so familiar, repeated to exhaustion by contemporary narratives and by the imaginary inherited from Hollywood cinema, that it becomes invisible. However, when the moral reading is suspended and a structural gaze is adopted, something else appears. In many traditions, the fall is not the true catastrophe. The catastrophe begins afterward, when what the fall has made irreversible is denied. The fall does not simply introduce a lack. It introduces time. Before it there is repetition without enjoyment, stasis, a kind of eternity without memory: a routine in which nothing truly ends or begins. After it there is history. There is a before that can no longer ...
Post a Comment
Read more

il rituale della tragedia. La disciplina della perdita.

Image
Sull’insistenza nel tornare e la disciplina della perdita. La maggior parte dei miti viene letta come un racconto di perdita seguito da una promessa. Qualcosa si spezza, qualcosa si perde e, quasi senza accorgersene, il lettore viene condotto verso l’aspettativa di una restaurazione. La caduta appare come un errore. Il ritorno come la soluzione. Lo schema è così familiare, ripetuto fino allo sfinimento dalle narrazioni contemporanee e dall’immaginario ereditato dal cinema di Hollywood, da diventare invisibile. Eppure, quando si sospende la lettura morale e si adotta uno sguardo strutturale, appare qualcos’altro. In molte tradizioni, la caduta non è la vera catastrofe. La catastrofe comincia dopo, quando si nega ciò che la caduta ha reso irreversibile. La caduta non introduce semplicemente una mancanza. Introduce il tempo. Prima di essa c’è ripetizione senza godimento, stasi, una forma di eternità senza memoria: una routine in cui nulla finisce davvero né cominc...
Post a Comment
Read more