LacanianOnline

For tre tusen år siden, i en brutalt patriarkalsk verden, bestemte det jødiske folket at den som ble født av en jødisk mor, skulle regnes som jøde. Det var en liten sprekk i patriarkatets mur, en stille seier som ga kvinnen en grunnleggende makt: å være porten inn til identiteten. Men denne grunnleggende makten er ikke uskyldig; den skjuler den mest tvetydige kraften, selve kilden til all nevrose: morens begjær og blikk (Seminar X) Rabbinerne forsto noe vesentlig: det første et menneske absorberer – språket, rytmene, gestene, blikket, ritualene for renselse og sosial samhandling – kommer ikke fra faren. Det kommer fra moren. Hun er det første universet, det opprinnelige filteret for virkeligheten. Hun bestemmer, bevisst eller ubevisst, hva som skal nevnes og hva som skal forties, hva som skal vises og hva som skal skjules. I en fiendtlig verden er moren både tilflukt og grense: det som beskytter, men også det som begrenser. Faren, slik Lacan teoretiserte, trer inn senere. Han er Lo...

  Hace tres mil años, en un mundo brutalmente patriarcal, el pueblo judío decretó que sería judío quien naciera de madre judía. Fue una grieta minúscula en el muro del patriarcado, una victoria silenciosa que otorgó a la mujer un poder fundamental: ser la puerta de entrada a la identidad. Pero ese poder fundacional no es inocente; esconde la fuerza más ambigua, el origen de toda neurosis: el deseo y la mirada de la madre (Seminario X). Los rabinos comprendieron algo esencial: lo primero que un ser humano absorbe, la lengua, los ritmos, los gestos, la mirada, los rituales de limpieza y de comunión social, no viene del padre. Viene de la madre. Ella es el primer universo, el filtro primordial de la realidad. Decide, consciente o no, qué se nombra y qué se silencia, qué se muestra y qué se oculta. En un mundo hostil, la madre es el refugio y la frontera: lo que protege, pero también lo que limita. El padre, como teorizó Lacan, irrumpe después. Es la Ley, el corte, la rigidez que sepa...

  Drømmer er sinnets hemmelige arbeid, en nødvendig fiksjon vi må fortelle oss selv for å tåle den uforståelige virkeligheten i hver dag. Kroppen ligger stille, men i det stille teateret av den sovende bevisstheten hviler den ikke. Alle dyr sover, men bare noen av oss har ord til å tyde det vi drømte neste dag. I det skjøre rommet mellom oppvåkning og glemsel øver kroppen, husker og åpner noen ganger gamle sår. Spørsmålet om hvorfor vi drømmer er både biologisk og poetisk: drømmen tilhører samtidig nevronene og værenens myte. De første pattedyrene bar allerede i seg drømmens arkitektur. Når en rotte løper gjennom en labyrint, skyter nevronene dens et mønster som senere vil gjentas under søvn. Det er en øvelse uten bevegelse, en stille framføring av erfaring bak kulissene. Drømmen kan derfor være prisen vi betaler for erfaring. Ved å drømme etablerer vi hukommelse, for å bevare sine historier må hjernen gjenoppleve dem. Likevel er drømming ikke bare gjentakelse, men kondensering:...

  Dreams are the secret work of the mind, a necessary fiction we must tell ourselves to endure the incomprehensible reality of each day. The body is still, yet in the silent theater of the sleeping mind, it does not rest. All animals sleep, but only some of us have words to decipher what we dreamed the next day. In that fragile space between awakening and forgetting, the body rehearses, remembers, and sometimes reopens old wounds. The question of why we dream is both biological and poetic: the dream belongs at once to neurons and to the myth of being. The first mammals already carried within them the architecture of dreaming. When a rat runs through a maze, its neurons fire in a pattern that will later repeat during sleep. It is a rehearsal without movement, a silent performance of experience behind the scenes. The dream, then, may be the price we pay for experience. By dreaming, we establish memory, for to preserve its stories, the brain must relive them. Yet dreaming is not only ...

Los sueños son el trabajo secreto de la mente, una ficción necesaria que debemos contarnos para soportar la realidad incomprensible de cada día. El cuerpo está quieto, pero en el teatro silencioso de la mente no descansa. Todos los animales duermen, pero solo algunos tenemos palabras para descifrar eso que soñamos al dia siguiente. En ese espacio frágil entre el despertar y el olvido, el cuerpo ensaya, recuerda y a veces reabre viejas heridas. La pregunta de por qué soñamos es tanto biológica como poética: el sueño pertenece al mismo tiempo a las neuronas y al mito del ser. Los primeros mamíferos ya llevaban en sí la arquitectura del sueño. Cuando una rata recorre un laberinto, sus neuronas disparan un patrón que más tarde se repetirá durante el sueño. Es un ensayo sin movimiento, una representación silenciosa de la experiencia detrás de bastidores. El sueño, entonces, puede ser el precio que pagamos por la experiencia. Al soñar, establecemos la memoria, pues para conservar sus hist...

  Hver menneskelig handling begynner i mørket. Vi vet ikke hva som vil skje når vi handler, men vi gjør det likevel. Vi spiller med våre handlinger, fra de enkleste til de mest komplekse planene. Denne uvitenheten om konsekvensene kan virke som en svakhet, men er i virkeligheten selve pulsen i begjæret. Begjær er ikke visshet; det er det motsatte: usikkerhet . Det er realiseringen av noe man ikke har, og som derfor krever endring, bevegelse. Vann, sex, mat, en ny telefon, en ny elsker. Begjær begynner når vissheten stopper og noe rører seg inni oss. I dag, i en verden mettet av informasjon og kontroll, der alt kan forutses, slukkes begjæret. Subjektet er ikke lenger den som begjærer: de store selskapene begjærer på hans vegne . Unge mennesker føler det som en navnløs tretthet, et fravær av drivkraft. Det er ikke at de ikke ønsker noe, men at de ikke lenger tror det er mulig å ville noe av egen fri vilje. De to manglene i mennesket Lacan lærer at menneskets begjær artikule...