Tragediens ritual
Om insisteringen på å vende tilbake og tapets disiplin. De fleste myter leses som fortellinger om tap etterfulgt av løfte. Noe går i stykker, noe går tapt, og nesten uten å merke det blir leseren ledet mot forventningen om en gjenopprettelse. Fallet fremstår som en feil. Tilbakekomsten som løsningen. Mønsteret er så velkjent, gjentatt til utmattelse av samtidens fortellinger og av forestillingsverdenen arvet fra Hollywood, at det blir usynlig. Men når den moralske lesningen settes på pause og et strukturelt blikk tas i bruk, trer noe annet frem. I mange tradisjoner er fallet ikke den egentlige katastrofen. Katastrofen begynner etterpå, når det som fallet har gjort irreversibelt, blir benektet. Fallet innfører ikke bare en mangel. Det innfører tiden. Før det finnes gjentakelse uten nytelse, stasis, en slags evighet uten minne, en rutine der ingenting virkelig slutter eller begynner. Etter det finnes historie. Det finnes et før som ikke lenger kan hentes tilbake ...