Posts

Meningen med å være i live

Image
- Kabbala - Meningen med å være i live וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה «Og etter ilden, en røst av tynn stillhet.» 1 Kongebok 19,12 Hulrommet K abbalaen forteller at før verden var, fylte det Uendelige, Ein Sof, alle ting. Det fantes ikke rom for noe annet. For at noe annet enn det selv skulle kunne eksistere, måtte det derfor trekke seg tilbake i seg selv og etterlate et slags hulrom. Kabbalistene kalte denne gesten tzimtzum : sammentrekningen. I dette rommet fant skapelsen sted. Kanskje skjer noe lignende med oss. Vi bruker en stor del av livet på å forsøke å innta sentrum: å bli sett, anerkjent, hørt; å få rett; å forsvare det vi tror vi er, eller å anklage dem som gjør urett etter hva vårt eget ego dikterer. Men så lenge alt kretser rundt Jeget, enten vi innrømmer det som sentrum eller ikke, er det knapt rom for at noe annet enn oss selv kan vise seg. Først når vi trer litt til side derfra, kan noe annet komme til syne. Kall det Gud, skapelse, inspirasjon...

El sentido de estar vivo

Image
- Cábala - El sentido de estar vivo וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה «Y después del fuego, una voz de silencio delgado.» 1 Reyes 19:12 El hueco C uenta la cábala que, antes del mundo, el Infinito, el Ein Sof, lo llenaba todo. No había lugar para nada más. Así, para que algo distinto de él pudiera existir, tuvo que retirarse en sí mismo y dejar una especie de hueco. Los cabalistas llamaron a ese gesto tzimtzum : la contracción. En ese espacio tuvo lugar la creación. Quizá con nosotros ocurra algo semejante. Nos pasamos buena parte de la vida intentando ocupar el centro: ser vistos, reconocidos, escuchados, tener razón, defender aquello que creemos ser o acusar a quienes hacen mal según lo que dicta nuestro yo. Pero mientras todo gira alrededor del Yo, lo admitamos o no como centro, apenas queda espacio para que aparezca algo distinto de nosotros. Solo cuando nos apartamos un poco de ahí, algo más puede aparecer. Llámalo Dios, creación, inspiración, arte, amor, ...

Il senso dell'essere vivi

Image
- Cabbala - Il senso dell'essere vivi וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה «E dopo il fuoco, una voce di silenzio sottile.» 1 Re 19:12 Il vuoto R acconta la cabbala che, prima del mondo, l'Infinito, l'Ein Sof, riempiva tutto. Non c'era posto per nient'altro. Così, perché qualcosa di diverso da lui potesse esistere, dovette ritirarsi in sé stesso e lasciare una sorta di vuoto. I cabbalisti chiamarono quel gesto tzimtzum : la contrazione. In quello spazio ebbe luogo la creazione. Forse con noi accade qualcosa di simile. Passiamo buona parte della vita cercando di occupare il centro: essere visti, riconosciuti, ascoltati, avere ragione, difendere ciò che crediamo di essere o accusare chi fa del male secondo ciò che detta il nostro io. Ma finché tutto ruota attorno all'Io, che lo ammettiamo o no come centro, resta a malapena lo spazio perché appaia qualcosa di diverso da noi. Solo quando ci spostiamo un po' da lì, qualcos'altro può appa...

The Meaning of Being Alive

Image
- Kabbalah - The Meaning of Being Alive וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה “And after the fire, a voice of thin silence.” 1 Kings 19:12 The Hollow T he Kabbalah tells that, before the world was, the Infinite, the Ein Sof, filled all things. There was no room for anything else. And so, for something other than itself to exist, it had to withdraw into itself and leave a kind of hollow. The Kabbalists called this gesture tzimtzum : contraction. In that space, creation took place. Perhaps something similar happens with us. We spend a great part of our lives trying to occupy the centre: to be seen, recognised, heard; to be right; to defend what we believe ourselves to be, or to accuse those who do wrong by the dictates of our own ego. But so long as everything revolves around the I, whether or not we admit it as the centre, there is scarcely room for anything other than ourselves to appear. Only when we step a little aside from there can something else appear. Call i...

De elskendes galskap. Illusjonen om å være hel

Image
- Kabbala - De elskendes galskap Illusjonen om å være hel אִם אֵין אֲנִי לִי, מִי לִי? וּכְשֶׁאֲנִי לְעַצְמִי, מָה אֲנִי? «Hvis jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg? Og hvis jeg bare er for meg selv, hva er jeg?» Hillel, Pirkei Avot 1:14 D et forrige essayet kretset rundt en setning som virket enkel: «Du skal elske din neste som deg selv». Vi oppdaget at vanskeligheten ikke så mye lå i den andre som i dette «deg selv» vi tar for gitt at vi kjenner. Og vi oppdaget at mellom oss og den som såret oss, blir det gjerne liggende igjen en gjeld . Vi venter at den skal betales i riktig rekkefølge: en unnskyldning, en oppreisning, en anerkjennelse. Når ingenting av dette kommer, er tilgivelse den eneste veien ut av bitterheten som vender tilbake igjen og igjen: å slutte å kreve inn, i én eneste bevegelse, og gi den andre i gave det han tok fra oss. Men det finnes en annen gjeld, og kanskje er den den vanskeligste av alle. Den gjelden man har til seg selv. Og un...