LacanianOnline

La pérdida de la resonancia Sonority Cuando tenía cinco años, quería hablar y que me vieran, y me dijeron que cuando los adultos hablan, los niños callan. Aprendí entonces que la mesa no era para mí. No podía hablar. No podía irme. Solo podía callar, y caer. He caído muchas veces desde entonces. Se siente como un vacío en el pecho, un vértigo en el estómago sin borde al que aferrarse. Una desconocida al otro lado de una mesa, alguien que acabo de conocer, saca el teléfono a los cinco minutos y se pone a deslizar la pantalla en silencio mientras yo me vuelvo un mueble. Y antes de ella, otras. Y antes de ellas, la relación con «esa, la elegida». Esa fue la caída más larga de todas. Con ella, la trampa no era solo mía. Yo nunca separé el espacio: mi trabajo se filtraba en cada habitación, en cada hora, de modo que siempre estaba a medias presente, a medias en otra parte. Ella nunca separó el tiempo: no había frontera entre la hora de trabajar y la hora d...

Tapet av gjenklang Klangfylde Da jeg var fem år, ville jeg snakke og bli sett, og jeg fikk høre at når voksne snakker, er barn stille. Da lærte jeg at bordet ikke var for meg. Jeg kunne ikke snakke. Jeg kunne ikke gå. Jeg kunne bare falle. Jeg har falt mange ganger siden — det føles som et søkk i brystet, en svimmelhet uten noen kant å gripe tak i. En fremmed på den andre siden av et bord, en jeg nettopp har møtt, som tar fram telefonen etter fem minutter og scroller i taushet mens jeg blir til møbel. Og før henne, andre. Og før dem, forholdet til «den ene». Det fallet var det lengste av alle. Med henne var fellen ikke bare min. Jeg skilte aldri rommet: arbeidet mitt blødde inn i hvert rom, hver time, slik at jeg alltid var halvt til stede, halvt et annet sted. Hun skilte aldri tiden: det fantes ingen grense mellom timen til å arbeide og timen til å dele. Slik krysset forventningene våre hverandre i mørket. Jeg delte oppmerksomheten min og kalte det h...

The Loss of Resonance Sonority When I was five, I wanted to speak and be seen, and I was told that when grown ups talk, children are silent. I learned then that the table was not for me. I could not speak. I could not leave. I could only fall. I have fallen many times since — it feels like a drop in the chest, a vertigo with no edge to grab. A stranger across a table I just met, who pulls out her phone five minutes in and scrolls in silence while I become furniture. And before her, others. And before them, the relationship with "the one". That one was the longest fall of all. With her, the trap was not only mine. I never separated the space: my work bled into every room, every hour, so that I was always half-present, half-elsewhere. She never separated the time: there was no border between the hour to labor and the hour to share. So our expectations crossed in the dark. I divided my attention and called it devotion. She waited to be met and ...

Il dolore come maestro Il centro della croce Salivo le scale, le gambe mi pesavano. È tutto. È l'evento completo: una vita riflessa in un istante, la stanchezza, il tempo, lo spazio e il dolore. "A ferida dói como dói. E não em função da causa que a produziu" La ferita fa male come fa male, non in funzione della causa che l'ha prodotta. — Pessoa Ma la mente non rimase nel dolore. Prima di raggiungere l'ultimo gradino aveva trasformato quel peso in qualcos'altro: in prova fallita, in verdetto, nell'inventario completo di tutto ciò che manca nella mia vita. Nessuno ad aspettare sopra. Nessuno che si lascia dietro sotto. Undici gradini come intervallo della mia solitudine, undici gradini che mi separano da me stesso — l'esperienza di salirli è già subire il giudizio completo sulla mia rilevanza nel mondo. Sono niente. È ciò che fa quello che Lacan chiamava il fantasma : non la sensazione, ma...

Smerten som lærer Korsets sentrum Jeg gikk opp trappen, beina var tunge. Det er alt. Det er den fullstendige hendelsen: et liv reflektert i et øyeblikk, utmattelsen, tid, rom og smerte. "A ferida dói como dói. E não em função da causa que a produziu" Såret gjør vondt som det gjør vondt, ikke på grunn av det som forårsaket det. — Pessoa Men sinnet ble ikke i smerten. Før jeg nådde siste trinn hadde det forvandlet den tyngden til noe annet: til mislykket bevis, til dom, til det fullstendige inventaret over alt som mangler i livet mitt. Ingen venter oppe. Ingen som forlates nede. Elleve trinn som mellomrommet i min ensomhet, elleve trinn som skiller meg fra meg selv — opplevelsen av å klatre dem er allerede å lide den fullstendige dommen over min relevans i verden. Jeg er ingenting. Dette er det Lacan kalte fantasmet : ikke sensasjonen, men den usynlige strukturen som på forhånd bestemmer hva den sensasjonen betyr....

Pain as Teacher The Center of the Cross I was climbing the stairs, my legs were heavy. That is all. That is the complete event: a life reflected in an instant, the exhaustion, time, space, and pain. "A ferida dói como dói. E não em função da causa que a produziu" The wound hurts as it hurts, not because of what caused it. — Pessoa But the mind did not stay with the pain. Before reaching the last step it had turned that weight into something else: into failed proof, into verdict, into the complete inventory of everything missing from my life. Nobody upstairs waiting. Nobody downstairs being left behind. Eleven steps as the interval of my solitude, eleven steps separating me from myself — the experience of climbing them is already to suffer the complete judgment on my relevance in the world. I am nothing. This is what Lacan called the phantasm : not the sensation, but the invisible structure that decides in advanc...