LacanianOnline

noli me tangere MARIA MAGDALENA: DET MELLOMLIGGENDE TERRITORIET Lest som en menneskelig beretning om lidelse snarere enn som dogme, tilbyr Lidelseshistorien tre måter å bebo det som ikke kan unngås. Kristus legemliggjør den absolutte overgivelsen til sin egen skjebne: han som vet hva som kommer og ikke viker unna — og likevel, på korset, tviler. Eli, Eli, lama sabachthani. For sann overgivelse utelukker ikke terroren; den beveger seg gjennom den. Jomfru Maria legemliggjør den avmektige nærvær: hun som bærer det som ikke kan endres, ubevegelig foran tragedien, uten annet valg enn å forbli. To former for det ytterste — aktiv aksept, vitne uten mulighet for å gripe inn. Magdalena er noe annet. Hun overgir seg ikke, hun vitner ikke: hun fortsetter. Og det avslører noe stillere, og kanskje vanskeligere, enn noen av de to posisjonene: hvordan gå videre når meningen har trukket seg tilbake, når det som en gang organiserte begjæret ikke lenger g...

noli me tangere MARY MAGDALENE: THE INTERMEDIATE TERRITORY Read as a human account of suffering rather than as dogma, the Passion offers three ways of inhabiting what cannot be avoided. Christ embodies absolute surrender to one's own destiny: he who knows what is coming and does not evade it — and yet, on the cross, doubts. Eli, Eli, lama sabachthani. Because true surrender does not exclude terror; it moves through it. The Virgin Mary embodies impotent presence: she who holds what cannot be changed, motionless before tragedy, with no resource but to remain. Two forms of the extreme — active acceptance, witness without the possibility of intervention. Magdalene is something else. She neither surrenders nor bears witness: she continues. And that reveals something quieter, and perhaps more difficult, than either of those positions: how to go on when meaning has withdrawn, when what once organized desire no longer offers firm ground. ...

noli me tangere MARÍA MAGDALENA: EL TERRITORIO INTERMEDIO Leída como relato del sufrimiento humano y no como dogma, la Pasión ofrece tres modos de habitar lo que no se puede evitar. Cristo encarna la entrega absoluta al destino propio: el que sabe lo que viene y no evade; y aun así, en el madero, duda. Eli, Eli, lama sabachthani . Porque la entrega verdadera no excluye el terror; lo atraviesa. La Virgen María encarna la presencia impotente: la que sostiene lo que no puede cambiar, inmóvil ante la tragedia, sin otro recurso que permanecer. Dos formas del extremo, la aceptación activa, el testimonio sin intervención posible. Magdalena es otra cosa. Ella no entrega ni testimonia: ella continúa. Y eso revela algo más silencioso y quizá más difícil que ambas posturas: cómo seguir cuando el sentido se ha retirado, cuando lo que organizaba el deseo ya no ofrece suelo firme. Después de la Cruz no llega inmediatamente la resurrección interior. Llega el ...

Det hermetiske triangel og fantasmets fall: Kristus, Jomfruen og Magdalena som et kryptert budskap "Urstoffet må dø før det kan gjenfødes. Det finnes ingen transmutasjon uten forutgående oppløsning." — Alkymistisk prinsipp, den hermetiske tradisjon Noen ganger besøker jeg kirker som turist. Eller kanskje som en som, med den tause gjenstridigheten til de gale eller til dem som verken kan tro fullt ut eller gi slipp, søker å bevise overfor seg selv noe han ennå ikke helt kan se. Under mitt forrige besøk tok jeg plass foran en velkjent scene: Jesus på korset, Jomfru Maria til venstre for ham, og Maria Magdalena til høyre. Ved første øyekast er det kun nok en religiøs avbildning, et av disse utallige symbolene massene gjentar uten dypere forståelse. Men om man betrakter det hele med ro, fra en agnostikers avstand, trer noe annet frem: en geometrisk detalj. De tre danner et triangel....

Il Triangolo Ermetico e il Crollo del Fantasma: Il Cristo, la Vergine e la Maddalena come messaggio cifrato "La materia prima deve morire prima di rinascere. Non c'è trasmutazione senza previa dissoluzione." — Principio alchemico, tradizione ermetica A volte vado in chiesa come turista. O come qualcuno che, con la silenziosa ostinazione dei folli o di chi non riesce né a credere fino in fondo né a lasciare andare, vuole dimostrare a se stesso qualcosa che ancora non riesce a vedere. L'ultima volta mi sono ritrovato seduto di fronte a una scena familiare: Gesù crocifisso, la Vergine Maria alla sua sinistra e Maria Maddalena alla sua destra. A prima vista è solo un'altra rappresentazione religiosa, uno dei tanti simboli che la massa ripete senza spiegarselo. Ma se si guarda con calma, dalla distanza di una persona agnostica, emerge qualcos'altro: un dettaglio geome...

The Hermetic Triangle and the Fracture of the Phantasm: The Christ, the Virgin, and the Magdalene as a Coded Message "The prima materia must die before it can be reborn. There is no transmutation without prior dissolution." — Alchemical principle, hermetic tradition Sometimes I visit churches as a tourist. Or perhaps as someone who, with the quiet stubbornness of the mad or of those who can neither fully believe nor let go, seeks to prove to himself something he cannot yet quite see. On my last visit, I found myself sitting before a familiar scene: Jesus crucified, the Virgin Mary to his left, and Mary Magdalene to his right. At first glance, it is merely another religious representation, one of countless symbols the masses repeat without understanding. Yet, if one observes calmly, from the distance of an agnostic, something else emerges: a geometric detail. The three of them fo...