Posts

Det mørke og kunsten å leve med det reale mellom skygge, ord, og bilde

Image
Lacan foreslo tre registre for sjelens struktur: det symbolske det imaginære og det reale. I denne rammen er det reale det mørke. Ikke mørkt i moralsk eller demonisk betydning men mørkt fordi det kommer før ordet. Det er det som ennå ikke har blitt fanget av språket. Det lar seg ikke symbolisere ikke fordi det skjuler seg men fordi språket for å kunne artikulere verden må skyve vekk en del av det levde. Mørkt i den strengt lacanianske betydning ikke bearbeidet ikke oversatt ikke fullt innskrevet. Det reale er ikke trussel. Det er uoppløselig rest. Et indre landskap der betydningsbærere ikke når frem og der logikk bare berører overflater. Det reale er stoff før setning erfaring før minne puls uten syntaks. Av og til viser det seg som en lukt som vekker noe uten at vi vet hva. Av og til som en drøm som glir unna enhver fortelling. Av og til som et uventet stikk når noen ser på oss litt lenger enn ventet fordi det berører en erfaring som er mer glemt enn husket. Det er ikke d...

The Dark and the Art of Living with the Real between Shadow, Word, and Image

Image
Lacan proposed three registers for the structure of the psyche : the Symbolic the Imaginary and the Real . In that framework the Real is the dark. Not dark in a moral or demonic sense but dark because it precedes the word. It is what has not yet been captured by language. It refuses symbolization not because it hides but because language in order to articulate the world must expel a part of lived experience. Dark then in the strictly lacanian sense unworked untranslated not fully inscribed. The Real is not threat. It is irreducible remainder. An interior landscape where signifiers do not reach and where logic only grazes surfaces. The Real is matter before phrase experience before memory heartbeat without syntax . Sometimes it appears as a scent that evokes something without our knowing what. Sometimes as a dream that escapes all narration. Sometimes as a sudden sting when someone looks at us a second longer than expected because it brushes against an experience forgot...

L'oscuro e l'arte di convivere con il Reale tra ombra parola e immagine

Image
Lacan propose tre registri per la struttura della psiche: il Simbolico , l Immaginario e il Reale . In questo schema il Reale è l oscuro. Non oscuro nel senso morale o demoniaco ma oscuro perché precedente alla parola. È ciò che ancora non è stato catturato dal linguaggio. Non si lascia simbolizzare non perché si nasconda ma perché il linguaggio per articolare il mondo ha bisogno di espellere una parte del vissuto. Oscuro allora nel senso rigorosamente lacaniano non elaborato non tradotto non del tutto inscritto. Il Reale non è minaccia. È resto irriducibile. È un paesaggio interiore dove i significanti non arrivano e dove la logica sfiora solo la superficie. Il Reale è la materia prima della frase la esperienza prima della memoria il battito senza sintassi. A volte appare come un odore che evoca qualcosa senza che sappiamo cosa. A volte come un sogno che sfugge a qualsiasi narrazione. A volte come una fitta improvvisa quando qualcuno ci guarda per un istante più lungo de...

Lo Oscuro y el Arte de Convivir con lo Real entre Sombra, Palabra e Imagen

Image
Lacan propuso tres registros para la estructura de la psique: lo Simbólico , lo Imaginario y lo Real . En ese esquema, lo Real es lo oscuro . No oscuro en clave moral o demoníaca, sino oscuro porque precede a la palabra. Es lo que todavía no ha sido capturado por el lenguaje. No se deja simbolizar, no porque se oculte, sino porque el lenguaje, para poder articular el mundo, necesita expulsar una parte de lo vivido. Oscuro, entonces, en el sentido estrictamente lacaniano: no elaborado, no traducido, no inscripto del todo. Lo Real no es amenaza. Es resto irreductible. Un paisaje interior donde los significantes no llegan y donde la lógica solo roza superficies. Lo Real es la materia antes de la frase, la experiencia antes de la memoria, el latido sin sintaxis. A veces aparece como un aroma que evoca algo sin que sepamos qué. A veces como un sueño que se escapa de toda narración. A veces como una punzada repentina cuando alguien nos mira un segundo más de lo previsto, porque roza una ex...

Når man går i den Andres felt, dukker Angsten opp som Signal

Image
  Det er øyeblikk hvor vi går i et territorium hvis lov ikke er vår. Det er en fremmed verden, kald, fiendtlig, men ikke på grunn av en simpel kulturforskjell, men fordi man bebor et symbolsk univers hvis skjørhet kveler. Der er reglene skrevet i en fremmed kode og omgivelsenes responser, både av aksept og avvisning, kommer som diffuse tegn som motstår tolkning. Man går ikke over en skjør, frossen innsjø av eget valg, men fordi livet forandrer seg og forflytter oss, nesten alltid uten at vi merker det, mot en grunn mettet av den Andres nærvær. Det er ikke din grunn. Det er ikke dine signifikanter som former dommen. Hvert skritt får en usynlig forventning fra den Andre til å knake. Hver gest strammes under vekten av et blikk som, på en eller annen måte, går foran oss og rammer oss inn. Det er ikke en navngitt frykt. Det er angst: en summing som oppstår som ren affekt når den Andres begjær blir ugjennomsiktig men overveldende nært. Dens moderne former, panikk og depresjon, er ikke un...

Quando si cammina nel campo dell’Altro la angoscia appare come segnale

Image
Ci sono momenti in cui camminiamo in un territorio la cui legge non ci appartiene. È un mondo estraneo, freddo, ostile, non per una semplice differenza culturale ma perché si abita un universo simbolico la cui fragilità soffoca. Le regole sono scritte in un codice che non riconosciamo e le risposte dell’ambiente, tanto di accoglienza quanto di rifiuto, arrivano come segni diffusi che resistono alla comprensione. Non si cammina su un lago sottile e ghiacciato per scelta, ma perché la vita muta e ci sposta, quasi sempre senza preavviso, verso un suolo saturo della presenza dell’Altro. Non è il tuo suolo. Non sono i tuoi significanti a costruire il giudizio. Ogni passo fa scricchiolare un’aspettativa invisibile dell’Altro. Ogni gesto si tende sotto il peso di uno sguardo che in qualche modo precede e incornicia. Non si tratta di una paura nominabile. È angoscia. Un ronzio che emerge come affetto puro quando il desiderio dell’Altro diventa opaco ma implacabilmente vicino. Le sue form...

Cuando se camina en el campo del Otro, la Angustia aparece como Señal

Image
  Hay momentos en que caminamos en un territorio cuya ley no es nuestra. Es un mundo extraño, frío, hostil, pero no por una simple diferencia cultural, sino porque se habita un universo simbólico cuya fragilidad sofoca. Allí las reglas están escritas en un código ajeno y las respuestas del entorno, tanto de acogida como de rechazo, llegan como signos difusos que resisten la interpretación. No se camina sobre un lago frágil y congelado por decisión propia, sino porque la vida cambia y nos desplaza, casi siempre sin que lo advirtamos, hacia un suelo saturado por la presencia del Otro. No es tu suelo. No son tus significantes los que moldean el juicio. Cada paso hace crujir una expectativa invisible del Otro. Cada gesto se tensa bajo el peso de una mirada que, de algún modo, nos antecede y nos enmarca. No es un miedo nombrable. Es angustia: un zumbido que emerge como afecto puro cuando el deseo del Otro se vuelve opaco pero abrumadoramente cercano. Sus formas modernas, el pánico y la ...