Posts

Tomhetens metode

Image
Jeg har ved flere anledninger skrevet om mytene om adskillelse og fall. I den populære lesningen fremstår den adskilte ofte som en landsforvist, en forbannet skikkelse, en overgriper, en forbryter eller en morder. Den avviste figuren knyttes dermed til en forutgående skyld. Straffen mottas og anses som legitim, fordi den som forviser antas å være en gud som vet alt og derfor er ute av stand til urett. Den dominerende fortellingen gjentar alltid det samme. Adskillelsen er ikke bare en konsekvens, men en moralsk nødvendighet, en handling som må få den skyldige til å lide. Parallellen til logikken i det moderne fengselet er åpenbar. Men når mytene leses med større oppmerksomhet, trer et vedvarende trekk frem som forstyrrer denne tolkningen. I fortellingene som deler den samme strukturen av adskillelse og fall, Lucifer , Adam , Kain , Prometevs og andre beslektede figurer, fremkommer en konstant som er vanskelig å overse. I de opprinnelige versjonene av disse mytene er...
Post a Comment
Read more

The Method of the Void

Image
I have written on several occasions about the myths of separation and the fall. In popular readings, the separated one usually appears as an exile , a cursed figure, an abuser, a criminal, or a murderer. The rejected figure thus becomes associated with a prior guilt: a punishment is received and considered legitimate, because the one who expels is a god presumed to know everything and therefore incapable of injustice. The dominant narrative always articulates the same thing: separation is not only a consequence, but a moral necessity, an action that must make the guilty suffer. The parallel with the logic of the modern prison is evident. However, when one observes the myths closely, a persistent feature appears that unsettles that reading. In the stories that share the same structure of separation and fall: Lucifer , Adam , Cain , Prometheus , and other related figures, a constant emerges that is difficult to ignore: in the original versions of these myths, return is impossible, the...
Post a Comment
Read more

Il metodo del vuoto

Image
Ho scritto in più occasioni sui miti della separazione e della caduta. Nella lettura popolare, colui che è separato appare spesso come un esiliato, un maledetto, un abusatore, un criminale o un assassino. La figura del rifiutato viene così associata a una colpa previa: riceve una punizione considerata legittima, perché chi espelle è un dio supposto onnisciente e quindi incapace di ingiustizia. Il racconto dominante articola sempre la stessa logica: la separazione non è solo una conseguenza, ma una necessità morale, un’azione che deve far soffrire il colpevole. Il parallelismo con la logica della prigione moderna è evidente. Tuttavia, osservando con attenzione i miti, emerge un tratto persistente che mette in crisi questa lettura. Nei racconti che condividono una stessa struttura di separazione e caduta – Lucifero, Adamo, Caino, Prometeo e altre figure affini – appare una costante difficile da ignorare: nelle versioni originarie di questi miti, il ritorno è impossibi...
Post a Comment
Read more

El método del vacío, Cómo sustraerse de un mundo egocéntrico

Image
He escrito en varias ocasiones sobre los mitos de la separación y de la caída. En la lectura popular, el separado suele aparecer como desterrado, maldito, abusador, criminal o asesino. La figura del rechazado queda así asociada a una culpa previa: recibe un castigo que se considera legítimo, porque quien expulsa es un dios supuesto de todo saber y, por lo tanto, incapaz de injusticia. El relato dominante articula siempre lo mismo: la separación no es solo una consecuencia, sino una necesidad moral, una acción que debe hacer sufrir al culpable. El paralelismo con la lógica de la cárcel moderna resulta evidente. Sin embargo, al observar con atención los mitos, aparece un rasgo persistente que incomoda esa lectura. En los relatos que comparten una misma estructura de separación y caída, Lucifer, Adán, Caín, Prometeo y otras figuras afines, emerge una constante difícil de ignorar: en las versiones originales de estos mitos, el retorno es imposible, no hay retorno al punto de partida. La s...
Post a Comment
Read more

Couples Are Not Made of Two People

Image
Most conversations about couples start from the wrong place. They ask whether two people are compatible, whether they fit, whether they share values, interests, opinions, beliefs, or communication styles. As if a relationship were a puzzle where the right pieces simply lock into place and remain there. But what we encounter in a couple is not simply another person. What we encounter is another structure. Attraction does not follow fixed rules. Sometimes we are drawn to what mirrors us. Not only physically, although that happens more often than we like to admit, but structurally. We recognize our own way of desiring, believing, thinking, or suffering in the other. We love ourselves through them. At other times we are drawn to the opposite. To what transgresses our limits, unsettles our certainties, or embodies what we have renounced or cannot allow ourselves to be. Both movements coexist, and neither guarantees harmony. Each of us arrives already organized around certain ways of relatin...
Post a Comment
Read more

Lacanian Couple Map V-1.0

Couple Map Comparator Couple Map Comparator Paste two results from the triangle test. This compares two positions between Law, Desire, and Lack. Not diagnostic. Inputs Recommended format: L=0.41 D=0.33 K=0.26 CODE=D1K . You can also paste the full summary and the parser will try to extract values. If you do not have a share code, compute it in the triangle test: Triangle Map Test Person A Person B Compare Reset Note. The result is a structural reading, not a psychological diagnosis. It describes how two styles of regulating lack may interact. Need the share code first? Go to the Triangle Map Test Share codes After you compare, you can copy two compact codes to save or send. Copy Couple Map A - B - Distance - ...
Post a Comment
Read more

Oppmerksomhet uten retur til selvet

Image
Tilbaketrekning og tomrommets arkitektur Å lese Simone Weil, særlig Tyngdekraft og nåde , skaper en første følelse av desorientering. Det finnes ikke noe system, ingen didaktisk progresjon, ingen stemme som leder leseren mot en beroligende konklusjon. Delvis fordi dette er notater samlet og utgitt etter hennes død, og delvis fordi Weil ikke skriver for å forklare. Hun skriver for å trekke seg tilbake. Likevel, dersom man holder ut i lesningen, er det ikke en doktrine som trer frem, men en særegen arkitektur: en måte å organisere rommet på ved å la noe stå uopptatt, tomrommet. Det Weil foreslår er ikke en teori om verden, men en annen disposisjon av stedet man ser fra. Innenfor denne rammen fremstår ikke selvet som et moralsk problem eller som et psykologisk objekt som må korrigeres, men som et posisjonsproblem. Selvet tolker, oversetter, forklarer, tilskriver årsaker og fortjenester og fremfor alt produserer mening. Overfor ethvert tomrom svarer det ved å fylle d...
Post a Comment
Read more