Meningen med å være i live
- Kabbala - Meningen med å være i live וְאַחַר הָאֵשׁ קוֹל דְּמָמָה דַקָּה «Og etter ilden, en røst av tynn stillhet.» 1 Kongebok 19,12 Hulrommet K abbalaen forteller at før verden var, fylte det Uendelige, Ein Sof, alle ting. Det fantes ikke rom for noe annet. For at noe annet enn det selv skulle kunne eksistere, måtte det derfor trekke seg tilbake i seg selv og etterlate et slags hulrom. Kabbalistene kalte denne gesten tzimtzum : sammentrekningen. I dette rommet fant skapelsen sted. Kanskje skjer noe lignende med oss. Vi bruker en stor del av livet på å forsøke å innta sentrum: å bli sett, anerkjent, hørt; å få rett; å forsvare det vi tror vi er, eller å anklage dem som gjør urett etter hva vårt eget ego dikterer. Men så lenge alt kretser rundt Jeget, enten vi innrømmer det som sentrum eller ikke, er det knapt rom for at noe annet enn oss selv kan vise seg. Først når vi trer litt til side derfra, kan noe annet komme til syne. Kall det Gud, skapelse, inspirasjon...