Posts

Det ritualistiske mennesket og den suspenderte tiden

Image
Noen dager blir opplevelsen av å være i live målt i fragmenter. Timene lenker seg sammen i oppgaver som dytter hverandre fremover, og livet reduseres til en rett linje som går uten overraskelser mot sin slutt. Dette er det profane tidsrommet , hverdagens tid, styrt av nytte, produktivitet og kontinuitet. Det organiserer tilværelsen, ja, men det utflater den også. Det presser alt åndelig og alt som ikke er nyttig ut av synsfeltet. Likevel finnes det praksiser som radikalt forandrer denne temporaliteten. En munk i sin sang, en kampsportutøver som gjentar de samme bevegelsene, en meditator som hver morgen setter seg på den samme puten, en kvinne som bøyer seg inn i teseremoniens presise ritual. I slike handlinger skjer det noe. Tiden ser ut til å stanse. Den går ikke videre. Den veier ikke. Et annet rom åpner seg, en måte å være på som ikke helt tilhører den vanlige verden. Mircea Eliade kalte dette det hellige tidsrommet . Det er ikke en annen tid på klokken, men en annen form f...
Post a Comment
Read more

The Ritualistic Human and Suspended Time

Image
There are days when the experience of being alive is measured in fragments. Hours chain together in tasks that push one another forward, and life ends up reduced to a straight line advancing without surprise toward its end. This is profane time , everyday time, governed by usefulness, productivity, and continuity. It organizes existence, yes, but it also flattens it. It levels it out. It removes all space for the spiritual and for anything that is not useful. And yet, certain practices radically alter this temporality. A monk in his chant, a martial artist repeating the same movements, a meditator who sits each morning on the same cushion, a woman bowed over the precise ritual of the tea ceremony. In these acts, something shifts. Time seems to stop. It does not advance. It does not weigh. A different zone opens up, a way of being that does not fully belong to the everyday world. Mircea Eliade called this sacred time . It is not a different time on the clock, but a d...
Post a Comment
Read more

L’Uomo Ritualistico e il Tempo Sospeso

Image
Ci sono giorni in cui l’esperienza di essere vivi si misura in frammenti. Le ore si concatenano in compiti che si spingono l’uno con l’altro e la vita finisce ridotta a una linea retta che avanza senza sorpresa verso la sua fine. Questo è il tempo profano , il tempo quotidiano, governato dall’utilità, dalla produttività e dalla continuità. Organizza l’esistenza, sì, ma allo stesso tempo la impoverisce. La appiattisce. Le toglie ogni spazio per lo spirituale e per tutto ciò che non è utile. Eppure, certe pratiche alterano radicalmente questa temporalità. Un monaco nel suo canto, un artista marziale che ripete gli stessi gesti, un meditatore che ogni mattina occupa lo stesso cuscino, una donna inclinata nella precisione rituale della cerimonia del tè. In questi atti qualcosa si sposta. Il tempo sembra fermarsi. Non avanza. Non pesa. Si apre una zona differente, un modo di essere che non appartiene del tutto al mondo quotidiano. Mircea Eliade chiamò tutto questo tempo ...
Post a Comment
Read more

El Hombre Ritualístico y el Tiempo Suspendido

Image
Hay días en que la experiencia de estar vivo se mide en fragmentos. Las horas se encadenan en tareas que se empujan unas a otras y la vida termina reducida a una línea recta que avanza sin sorpresa hacia su final. Ese es el tiempo profano , el tiempo cotidiano, regido por la utilidad, la productividad y la continuidad. Organiza la existencia, sí, pero también la aniquila. La aplana. Le quita todo espacio a lo espiritual y a todo aquello que no es útil. Sin embargo, ciertas prácticas alteran radicalmente esta temporalidad. Un monje en su canto, un artista marcial repitiendo los mismos gestos, un meditador que cada mañana ocupa el mismo cojín, una mujer inclinada en la precisión ritual de la ceremonia del té. En esos actos algo se desplaza. El tiempo parece detenerse. No avanza. No pesa. Se abre una zona distinta, un modo de estar que no pertenece del todo al mundo cotidiano. Mircea Eliade llamó a esto tiempo sagrado . No es un tiempo diferente en el reloj, sino en la...
Post a Comment
Read more

Jesus, Lucifer og meningsarkitekturen i møte med tragedien

Image
Når virkeligheten viser seg fra sin mest brutale side, klamrer mennesket seg til forklaringer som kan gi en følelse av stabilitet. Vitenskapen beskriver, men den omfavner ikke. Logikken ordner, men den bryter sammen under det uventede slaget. I det øyeblikket oppstår magisk tro ; ikke som en fornektelse av verden, men som sjelens førstehjelp: en eldgammel måte å veve mening på når bare ruiner står igjen. «Gud har en plan.» « Jesus beskytter.» «Det onde kommer utenfra.» Disse setningene er ikke dogmer; de er bandasjer. De søker ikke sannhet; de søker overlevelse. For å ikke falle fra hverandre, projiserer psyken årsaken til skaden utover og kilden til trøst oppover. Jesus og Lucifer blir på denne måten to søyler i denne nødarkitekturen: én samler løftet om orden, den andre forklarer kaoset. Fra et lacan­sk perspektiv , fungerer dette som sinthome , et symbolsk ankerpunkt som holder strukturen samlet når tragedien løsner knutene mellom det Reelle, det Symbolske og det ...
Post a Comment
Read more

Jesus, Lucifer and the Architecture of Meaning in the Face of Tragedy

Image
Facing the harshness of reality, the human being clings to explanations that restore a sense of stability. Science describes, but it does not embrace. Logic orders, but it shatters under an unexpected blow. In that instant, magical belief emerges; not as a denial of the world, but as first aid for the soul: an ancestral way of weaving meaning where only ruins remain. “God has a plan.” “ Jesus protects.” “The evil comes from outside.” These sentences are not dogmas; they are bandages. They do not seek truth; they seek survival. In order not to fall apart, the psyche projects outward the cause of harm and upward the source of consolation. Jesus and Lucifer thus become the two pillars of this emergency architecture: one concentrates the promise of order, the other explains disorder. From a Lacanian perspective , this gesture serves the function of the sinthome , that symbolic point of anchoring that keeps the structure cohesive when tragedy loosens the knots between the Real, the...
Post a Comment
Read more

Gesù, Lucifero e l’architettura del senso di fronte alla tragedia

Image
  Di fronte alla durezza della realtà, l’essere umano si aggrappa a spiegazioni che gli restituiscano stabilità. La scienza descrive, ma non abbraccia. La logica ordina, ma si spezza davanti al colpo inatteso. In quell’istante nasce la credenza magica , non come negazione del mondo, ma come primo soccorso dell’anima: un modo ancestrale di tessere senso dove rimangono solo rovine. “ Dio ha un piano .” “ Gesù protegge .” “ Il male viene da fuori .” Queste frasi non sono dogmi: sono bende. Non cercano la verità, cercano la sopravvivenza. Per non disintegrarsi, la psiche proietta all’esterno la causa del danno e verso l’alto la fonte del conforto. Gesù e Lucifero diventano così i due pilastri di questa architettura di emergenza: uno concentra la promessa dell’ordine, l’altro spiega il disordine. Da una lettura lacaniana , questo gesto compie la funzione del sinthome , quel punto di annodamento simbolico che mantiene la struttura coesa quando la tragedia allenta i nodi...
Post a Comment
Read more